Vi var rundt 20 medlemmer som møtte Anne Berit i Lendelunden denne dagen.

Hun begynte med å fortelle om klovnen Lars H. Lende (død i 1973), som var kjent for sin barnevennlighet og sine ponnier. Han gikk rundt i byen alltid med unger i kjerren.

Han utga en avis «Fagamatøren», som der er statue av i øverste hjørne. Utført av Gøril Førsund.  Lars H. Lende var også invitert til Slottet i Oslo to ganger. Hver gang ga kongen ham en god sum penger, som Lende ville bruke på barn og ungdom. I den andre enden står statuen av Lenden med sine ponnier og kjerren med hans motto " Alt for barna".

Vi gikk gjennom inngangen til Gamle Stavanger. Her er 173 hus fredet. Disse husene er opp ført i slutten av 1700 og utover 1800-tallet.

Reguleringsplanen fra 1946 sa at sentrum skulle saneres og bli industristed. Men byarkitekt  Einar Heden arbeidet iherdig for at husene måtte bevares, og i 1956 ble 33 hus fredet.

Foreningen Gamle Stavanger ble da stiftet. Rehabiliteringen endelig vedtatt i 1979.

Stavanger er Nord- Europas største trehus by med sine 8000 trehus.

Vi fortsatte innover Øvre Strandgt. Og stanset da ved nr. 60 (stort gult hus-hjørnet av Ø. Strandgt. og  Eckmannsbakken). Dette er det siste opprinnelige huset i Gamle Stavanger. Bygget i 1869 og  har stått urørt siden. Slik vil det også være fremover.  Huset er fredet.

Øvre Strandgt. 62 – Midtgangshuset er jær-type huset. Bondehuset som ble flyttet til byen. Bøndene h adde med seg sin byggeskikk fra landet, ofte hadde de med seg selve huset for å bygge det opp i          

byen.

Det var koselig å rusle blant alle hvite husene og da vi kom til Andasmauet ble vi fortalt at i g amle dager var denne gaten kalt Opp og Ned gaten - den var stengt oppe.

Neste stopp var ved Hermetikkmuseet, som forteller om en småby som i første halvdel av 1800- tallet slo seg opp på sildesalting og  seilskutefart. Da silda forsvant i 1880-årene, kom en ny havets

ressurs – brislingen.

Utafor museet står et Falsemonument, som er laget av Henrik Jørgen Reinert. Han var ikke knyttet til hermetikken, men da hans maskin ble tatt i bruk, startet sardineventyret for alvor.

Krysset mellom Øvre Strandgt.  og Bergsmauet- «Gaden til bjerget». Dette var kjerneområdet som ble utpekt som et lite prøveområde for å utprøve ideen om Gamle Stavanger.

Vi fortsatte ned trappen til havnen og stanset ved Den gamle tollbod fra 1840, arkitekt Chr. Grosch. Bakgrunnen for oppføring av Tollboden, var den rivende utviklingen i den nye næringsveien:

sildeeksport til Østersjøen med skuter fra Stavanger. Men skutene kom ikke tomme tilbake, korn og andre varer ble ført hjem igjen. For disse varene skulle det betales toll. Handelen og flåten økte

raskt og i 1905 flyttet Tollboden til nye lokaler på Skansekaien. I dag er de flyttet derfra også.

Ved Tollboden ble det fortalt om By våpenet til Stavanger – en av kvistet vinranke.

Siste stopp før vi svingte opp Torget var Rosenkildehuset og Anthony Gormsley rustne menn.

Domkirken, Kongsgård og Parken ble der også tid til.

Medlemmene ønsket å rusle en 1 time før vi koste oss ved Breiavatnet i Tante Emmas Hus med vafler og kaffe. 

Fra Lendelunden

Vårens dagstur var i år lagt til Høle og Forsand med Sverre Haga A/S som har valgt å kalle turen «Høle & Forsand – i billagets hjulspor». Vi var 29 medlemmer som var påmeldt og været var skiftende, men tok seg opp utover dagen.

Sverre Haga A/S hadde lagt ruten over gamle riksvei 13 som gikk over Vatne – Fløysvik og Horve, og fra Imsbygda så vi innover Høgsfjorden før vi møtte Hølebygda. Vår første stopp ble Bakernes Paradis hvor vi ble servert kaffe og kjempestore lapper. Dette stedet var en husmannsplass til gården Selvig som på tidlig 1800 tallet var en storgård med mange husmannsplasser tilknyttet. Heimahuset, som det kalles, er bygget i denne tidsepoken. I 1920 overtar bakerne eiendommen og i mellom 1922 og 1926 bygde de Litlahuset og Reisehuset og renoverte både hus og fjøs. Bakerne i lauget kom i all vesentlig grad fra Stavanger nærmere bestemt Samholds bakeri. Eiendommen skulle fungere som rekreasjonssted for slitte bakere og deres familier. Ellers ga daglig lederen oss meget interessant fortelling om de forskjellige menneskene som hadde sitt liv og virke her før bakerne overtok. Anlegget er i dag overtatt av Kronengruppen.

Etter at kaffetørsten var slukket tok vi den korte kjøreturen til Lauvik ferjeleie som ligger i Sandnes kommune og videre med ferjen ti Oanes som ligger i Forsand kommune. Vi kjørte så videre over Lysefjordbrua som ble åpnet i 1997 og har en seilingshøyde på 45 meter. Den lokale guiden vår kom på bussen ved Bjerkekleiva, første kommunale byggefelt fra 1976. Videre gikk turen over Hestamoen med nytt kommunalt byggefelt i Bergebakkene, så veien mot skolen og Landa som ligger på Fossanmoen. Skolen er en sentralskole for hele kommunen ca. 200 elever i barne- og ungdomsskolen. Landa, fortidslandsbyen bak skolen, utgravingene fra 1980 årene avtegnet et nytt landsbymønster, noe som var nytt i Norgeshistorien.   
Bussen tok så veien videre mot Haukalid med Vassryggen / Esmarkmorenen som demmer opp for Haukalid vannet og vannene videre innover mot Eiane. En gammel ferdselssti går langs vannene. Ny vei kom i 1914, 4 år etter den tragiske ulykken i Haukalidvannet i november 1909 da 6 mennesker fra samme familie druknet. I 1989 ble en minnestein er reist av kommunen like ved veien hvor ulykken inntraff.
Vi satte videre kursen mot fjellgårdene Oaland ca. 300 m.o.h. med utsyn over Fossanmoen med de største gårdene i kommunen og fortsatte så nedover over Moen med sandtaksdrift fra 1890 årene. Sener så et nytt sandtak dagens lys, Sandkompaniet, som var 50 år i 2014. Bedriften ble startet av 4 ungdommer ( 2 brødre, en svoger og et søskenbarn, 2 av de så unge at foreldrene måtte skrive under på lånepapirene). Fra toppen av Fossanryggen hadde vi utsyn over bygden med Fossan gårdene, Gøysa og Berge gårdene. Kirken fra 1854 ligger på Gøysa gården.

Øyren er utstikket/sandbanken mellom Høgsfjorden og Lysefjorden og her ligger en dampskipskai fra 1880, Forsand Forbruksforening (nå COOP) og Aldersheimen fra 1972 som nå har Helse- og Sosialavdeling.

Vår lunsj ble inntatt på Bergevik Brygge hvor et nydelig koldtbord sto dekket. Bergevik Brygge er en gammel landings- og handelsplass for Lysefjorden fra 1800-tallet.Stangelands handel fra 1883 med bakeri er nå blitt Joker. Etter endt lunsj setter vi kursen langs Bergegårdene mot hovedveien over Moen og høydedraget til Rossavik ved Høgsfjorden. Vi tar inn på en svingete vei mot Helle i Høgsfjord Her var det handelsplass, dampskipsbrygge og meieri fra 1911. Meieriet var kjent for sin gamalost og ble lagt ned i 1969 og bygningen er i dag Forsand Trevarefabrikk. Helle var hovedsenter for Espedalen til ferja kom i 1962. Har i dag ingen post, ingen butikk eller ingen skole. Det finns en god lakseelv midt i dalen med vei på begge sider og bruer som uvær og flom ødela i 1963. Ved Mælegårdene på sørsiden av elva er det påtenkt en sterkt ønsket tunnel gjennom fjellet til Frafjord. Fra Helle til Øvre Espedal går hovedveien på nordsiden av dalen, med nedlagt skole og gammelt bedehus fra 1908. Øvre Espedal ved Espedalsvannet er en vakker liten grend med gammelt og nytt, ferdselsveier / stier gjennom daler og høyfjell mot Frafjord og Lyseheiene. Vindalen med dyrkingsfelt på 1000 mål ca. 400 m.o.h. og Røssdalen hvor man finner et flott turområde til gammelt kulturlandskap. Øvre Espedal ble snuplass for turen  og veien gikk så videre nedover over Fossanmoen til Bergekleiva med fortellingen om Otto Olsen, norsk motstandsmann, som kom som rømling under krigen til Espedalen, over fjellet fra Frafjord i 1944 med Gestapo i helene. Lå i urer i Espedalen og Berge fram til frigjøringen i 1945.

Omviseren vår forlot oss i Bergekleiva hvor hun kom på.

Bussen fortsatte imidlertid langs Lysefjorden til Lysefjorden Sjokolade hvor June Fossmark har satset friskt på håndlaget sjokolade og andre lokale varer som saft og honning. Medlemmene ble traktert med kaffe og forskjellige sorter sjokolade og det ble anledning til å kjøpe med seg av vareutvalget til den dristige innehaveren.

Tilbake på Lauvik gikk turen gjennom Søredalen i Fjellbygda som også var Høle og Forsand Bilruters ruteområde i forgangne dager.

En fantastisk tur som ble gjort mulig ved hjelp av følgende kunnskapsrike mennesker:
Svein Hommeland      -           Sjåfør og kjentmann.
Sonja Hargaut            -           Lokal guide ved Bakernes Paradis
Gerd-Marie Berge     -           Omviser i Forsand Kommune

EN HJERTELIG TAKK TIL ALLE TRE!

Thor Hansen    

De fleste av deltagerne på turen til Høle og Forsand

Til vår årlige tur til Jærgarden Kvalbein hadde det i år meldt seg 41 medlemmer og som vanlig ble vi hentet av Sola Turbusser med Per som sjåfør. Sin vante tro startet vi ved Sola Kulturhus, fortsatte så til bussterminalen i Stavanger hvoretter ferden fortsatte til Sandnes for å plukke opp de resterende turdeltakerne.

Vi hadde i år fått anledning til å besøke IVAR’s Vannrenseanlegg ved Langevatn i Gjesdal kommune hvor vi ble møtt av Folkvard Ravndal som skulle stå for guidingen denne dagen. Ravndal var i dag pensjonist men hadde i sin yrkesaktive tid innehatt flere lederposisjoner innen IVAR og hadde inngående kjennskap til prosessene som skal til for å gi oss rent og godt vann i kranene. IVAR består i dag av 13 kommuner hvorav Hjelmeland ble tilsluttet 1. januar 2015. Per dags dato forsyner IVAR ca. 300.000 personer med rent drikkevann. Anlegget ved Langevatn ble etablert i 1959 men står i dag foran en betydelig utbygging med en kostnadsramme på 1.1 milliarder kroner. Dette vil gi et bruttoareal på 21.000 kvadratmeter og en grunnflate på 9.700 kvadratmeter og ferdigstillelse vil bli i 2017/2018. Kapasiteten regnes som tilfredsstillende fram til ca. 2050.

 Råvannskildene for renseanlegget ved Langevatn er i dag Stølsvatn i Bjerkreim kommune og Storavatn i Gjesdal kommune. Råvannet føres i rør til renseanlegget ved Langevatn hvor rensingsprosessen begynner med å filtrere vannet gjennom marmorgrus også kalt kalksteingrus og så tilsette karbondioksyd (CO 2 ). Når vannet strømmer gjennom filtermaterialet løses det ut kalk. Kalkutløsningen forårsaker at vannets pH, alkalitet og kalsiuminnhold øker. Dette motvirker innvendig tæring på vannrørene og i tillegg dannes et beskyttende sjikt på rørenes innvendige overflate.  For å gjøre vannet hygienisk sikkert ledes det gjennom et UV-anlegg som dreper eventuelle mikroorganismer og til slutt tilsettes en liten mengde klor for å gjøre det ytterligere sikkert. Ved IVAR ved Langevatn brukes i dag 4 tonn marmorgrus også kalt kalksteingrus og 2 tonn karbondioksyd pr. dag.
 Som en ekstra spiss på det hele ble vi servert friske frukter, nybakte tebrød og deilig kaffe og ikke minst «nytappet» vann. Et vellykket besøk som vi alle sikkert satte pris på.

Turen fortsatte så over et snødekt Høg-Jæren hvor vi fikk se Arne Garborgs hode hugget i stein og hans hytte i Knudaheio hvoretter vi fortsatte gjennom Undheim til Brusand hvor vi til slutt endte opp på Jærgarden Kvalbein. Her ble vi mottatt av Wenche og Kåre Qvalbein som tok oss inn i en varm og god spisestue. Tradisjonen tro fikk vi servert husets nydelige surstek med grønnsaker og Waldorf salat mens vi denne gang fikk sviskekompott med fløte og ikke hjemmelaget karamellpudding som referenten hadde håpet på. Kaffe fulgte desserten og som vanlig var det et ypperlig måltid som vertskapet skal ha ros for.

Vi fortsatte så turen tilbake til Sandnes, Stavanger og Sola og de siste turdeltakerne forlot bussen ca. kl. 16.45.

Thor Hansen
sekretær.

Fra besøket hos IVAR

Vår planlagte dagstur til Kvitsøy gikk av stabelen onsdag 7. mai.  En dag med regn i luften, men god temperatur for årstiden. Overfarten fra Mekjarvik tok en god halvtime og med fem av medlemmenes biler til rådighet ville forflytningene på øya gå greit. På Kvitsøy ble vi møtt av vår innleide guide, Sofus Tønnessen eller Kvitsøyguiden som han ofte omtales som. Det viste seg å være en mann med stor kunnskap om den lille øyen og hans fortellinger ble gjerne fremført med en god porsjon humor.

Omvisningen startet i kirken som ble bygget en gang før 1591 men som først rundt 1620 fikk sin prekestol og altertavle. Kvitsøy hadde egentlig en steinkirke som ble bygget rundt 1050 og viet til St. Clemens, sjømennenes skytshelgen,  men denne ble senere demontert og den eksisterende kirke ble bygget. Kirken ble restaurert i 1797 og i 1841 ble den reparert og utvidet. Ved den siste oppussingen i 1951 ble rankedekoren fra 1716 oppdaget og restaurert. Eneste gjenstand fra St. Clemenskirken er en døpefont i kleberstein som fortsatt er i bruk.

Neste stopp på turen var innlagt besøk på Hummermuseet med innlagt lunsj. Hummermuseet ble åpnet av Kong Harald i 2001 men en brann i 2011 gjorde sitt til at museet måtte renoveres og ombygges. Utstillingene er i dag lagt til tre etasjer: Første etasje tar for seg utstillingen «Båten og motoren» hvor gamle båter og motorer kan beskues.
I andre etasje har man satt av plass til «Hummeren – fra teine til sølvfat», en beskrivelse av hummerens betydning for Kvitsøyfolket. Her får man også muligheten til å se levende hummer. I tredje etasje kalles utstillingen « Året rundt på fiske», en detaljert fremstilling av alt som har med de forskjellige fiske- og fangstmetodene å gjøre. Det var til og med avsatt plass til et tidsriktig fiskerhjem fra 1950 tallet. Til lunsj ble vi servert den tradisjonelle «Kvitsøykomla» servert i en smakfull fiskesuppe.

Vår siste stopp på turen var Kvitsøy Trafikksentral hvor skipstrafikken mellom Jærens rev i sør og Bømlahuk i nord følges nøye med radar og plottes over store dataskjermer. Kommunikasjon mellom sentralen og skipene foregår over VHF-kanalene. Trafikksentralen måtte dele oss i to puljer og mens den ene puljen var på omvisning fikk den andre puljen anledning til å besøke toppen av fyrtårnet som nå er nedlagt. Å bestige de ca. 100 trinnene til toppen ble belønnet med en fantastisk panoramautsikt som var vel verdt anstrengelsen.

Som en avsluttende faktaopplysning kan sies at Kvitsøy er landets minste kommune etter areal med sine 5,73 km² og kommunen teller 167 øyer, holmer og skjær. Innbyggertallet er ca. 540.

Thor

Vår Kvitsøy guide Sofus Tønnessen

Vår årlige tur til Jærgarden på Kvalbein var i år lagt til onsdag 15. januar – en kald og blåsende dag uten at det så ut til å legge en demper på stemningen. I år som tidligere var det Sola Turbusser, med Per som sjåfør som fikk oppdraget med å frakte oss trygt til de steder vi hadde tenkt å besøke.

Turen startet ved Sola Kulturhus, fortsatte så til Jernbanestasjonen i Stavanger og siste stopp var Sandnes hvor vi plukket opp de siste deltakerne. Vi hadde avtale med Figgjo Fajanse om å få en omvisning i deres fabrikk og fajanse museum. Figgjo Kraftselskap som bedriften opprinnelig het, ble stiftet i 1941 og først i 1949 ble navnet endret til Figgjo Fajanse. Bedriften har gjennomgått både gode og dårlige tider men i dag framstår bedriften som både lønnsom og ekspanderende.  Kundemarkedet er i dag i særlig grad konsentrert om bedrifts- og hotellbransjen i inn- og utland.

Dessverre ble ikke omvisningen i produksjonslokalene slik vi hadde håpet. På grunn av møtevirksomhet, lunsjtid og mangel på en ekstra guide måtte vår gruppe deles i to, med den følge at kun gruppe en fikk den planlagte omvisningen ettersom vi skulle bespises på Jærgarden kl. 13.30. Per som den lokalkjente sjåfør han er, satte kursen mot Bue og svingte av mot Brusand en vei som mange av oss ikke visste eksisterte. Ankom Jærgården litt over 13.30 uten at det skapte problemer for vertskapet.

Som vanlig besto menyen av «jærsk» surstek med Waldorfsalat og hjemmelaget karamellpudding til dessert. Det smakte fortreffelig ! Etter god mat og en god drøs bar det tilbake til bussen og 44 fornøyde medlemmer kunne også i år si seg fornøyd med turen til Kvalbein.       

Thor Helge

Styret kalkulerte med rundt 40 deltakere, men når 75 ville være med, ble det to busser som plukket opp på Sandnes, Sola og Stavanger.

Værgudene var på vår side med sol hele dagen. Etter Rennfast, Finnfast og ferge kunne våre to dyktige sjåfører lose oss over 5 broer og usannsynlig smale veier på de 7 øyene som utgjør Sjernarøyene.

Olaug Hebnes ga Greta gode beskrivelser så de kunne guide hver sin buss gjennom de frodige øyene.

Vi stoppet ved renessansekirken som var et laftebygg fra 1647.  Olaug ga oss interessante innblikk i historien og selvopplevde episoder. Utenfor var en statue av sambygdingen Alfred Hauge, mest kjent for Cleng Persson bøkene.

Hos Mette og Jostein Soland fikk vi omvisning på Handelsstedet Ramsvig som de startet for 10 år siden, etter intens restaurering. I det fine været kunne vi nyte de flotte uteplassene før lunsjen. Den islandske kokken imponerte med en nydelig lange med deilig tilbehør.  Eplekake, krem og bær til dessert. Olaug fikk et banner og en fin Braathens SAFE jakke – til misunnelse fra pensjonistene – for hennes arbeid og engasjement med opplegget på hennes hjemsted.

Vi avsluttet med en rundtur på Bjergøy – med enda smalere veier - før de velvillige sjåførene fra Haga Buss på hjemturen lot noen av  oss få gå av nesten ved porten hjemme.



Greta

Alle som var med på turen bortsett fra Rolf Iversen som tar bildene

”KJEMPETUR” TIL KUBBETJØNN DEN 24. APRIL 2013

Turen startet fra parkeringsplassen på Gramstad i pisseregn. 6 medlemmer dukket opp. Klubbens leder - Greta, Erling, Steinar, Anne Berit (Foldnes), Asbjørg og undertegnede var de tøffe som stilte. Fullt påkledd i regntøy og medbrakt niste og kaffe.

Vi kom vel frem til tjønnet, men fant ingen tørr plass å lunsje så vi bestemte oss for å gå tilbake mot Dalsnuten der det skulle være en gapahuk hvor vi kunne nyte den medbrakte niste. Det var bare det at denne gapahuk var laget av piletrær og som dere kanskje vet så er det ikke blader på denne tresorten ennå så det var ikke noe ly her heller. 

Men mat og kaffe skal vi ha, så vi satte oss ned i regnet og trykket i oss maten. Det blåste heldigvis ikke, men det var ikke akkurat sommervarme.

Vi startet kl. 11 og kom hjem igjen i ett tiden så vi fikk jo luftet (fuktet) ”vede” litt (skjønt det burde jo ikke ta lang tid).

Erling, Steinar, Anne Berit, Asbjørg og trollet til høyre er referenten.
Fotograf: Greta

Vi var 65 stk som var med på turen til Tempomuseet og Jærgården.

Vi hadde en kort kaffepause underveis.

To busser kjørte av gårde i kaldt, men kjempefint vær.

Tempomuseet var noe for seg selv, Det var 130 forskjellige Tempo motorsykler og mopeder utstilt + en A-Ford fra 1931 som var den siste modellen.

Motorsyklene og mopedene var kjøpt inn fra hele landet og hadde alle opplysninger nedskrevet. Det manglet kun 6 modeller av alt som var produsert i tidsrommet 1931 til ca 1989. Det var ganske imponerende.

MEN det var ikke bare sykler som var utstilt. Det var 1000 andre ting (det er ikke en overdrivelse). Gamle blader, gamle øl- og brusflasker, gamle brune melkeflasker, mange meter med gamle nøkler og gamle hengelåser, bortimot 100 små lekebiler i plast/gummi, en haug med caps, noen gamle klær, gamle telefoner, gamle radioer og en haug med andre ting. Kan ikke få med alt, men mannen må jo ha en helt spesiell samlemani på aaaalt mulig.

Så hadde vi en fin tur til Jærgården i ”fina vere”. 

Greta ønsket alle velkommen og informerte om at langturen i år går til Mallorca og informasjon om hvordan påmelding skulle skje og visittkort til reisebyrået ble utdelt, da påmelding skal gjøres til dem. Informasjon om turen vil bli sendt ut på e-mail til de som har det, noen får info. via sms og noen får innbydelsen i posten..

Menyen var den samme som alltid. Sursteik med grønnsaker og waldorfsalat, med sviskegrøt som dessert med kaffe attåt og som vanlig var det ikke noe å klage på. Vi koste oss med drøs fra de gode gamle Braathens dager.

Vi kom oss vel hjem før det ble mørkt.

Braathens seniorklubb (Nina)

BESØK PÅ SJØFARTSMUSEET.

Onsdag 3. oktober trosset 21 pensjonister det heftige regnet og møttes på Sjøfartsmuseet på Strandkaien i Stavanger. Etter at praten hadde stilnet, ble Bitten Bakke introdusert. Hun er direktør for Sjøfart- og Industrimuseet som før 1986 holdt til i det gamle bygget i Musègaten. Hun fortalte entusiastisk om livet i Stavanger på 1700 og 1800 tallet. Sjøen har gjort oss rike. Når silda kokte i fjorden ble det kunngjort med opprop og jobbing, spesielt for damene. Rederne satt i møter, hadde seg en skarp en og telte penger. Men det var oppturer og nedturer med konkurser og elendige tider.

En rundtur i museet viste mange flotte modeller av gamle og nyere båter og skip. Bygningen her er fra 1717 og er den eneste intakte på denne kaien. Den inneholder 14 rom i flere etasjer med datidens innredede kontorer og leilighet, butikk med varer og klær som barna kan leke med.

Bitten Bakke hadde store planer om flere utstillinger. Til det trengtes mer opplysninger fra folk som var på sjøen før og etter krigen. Hun fikk umiddelbart napp hos noen pensjonister!

En kjekk formiddag ble avsluttet med kaffe og muffins for de som ønsket det.

____________________________________

Turen til Nærbø i april ble en flott dag med sol og vindstille. 11 BU pensjonister møtte en gruppe fra Nærbø pensjonistklubb. Vi ble loset gjennom en fin løype i utmark på ca 3 km. Vi var også inne i en bunkers som hadde bilder og historie fra krigens dager på Jæren. Vi avsluttet turen med et besøk i et moderne fjøs med 200 kyr og et ukjent antall sauer og lam. Rent og ryddig, og en entusiastisk ung bonde!
Bli med på rusletur neste gang!

Nina, Asbjørg og Greta på vei inn i bunkersen