I dag var det nestleder Carl som ønsket de frammøtte velkommen samtidig som han ga en kort presentasjon av dagens kåsør, Gunnar Skadberg, som var utdannet lærer og hadde mange år bak seg som lærer på Kristianlyst og Auglend skole. Dagens kåsør er dessuten kjent som en kunnskapsrik og vitebegjærlig lokalhistoriker som på vårt medlemsmøte hadde valgt å ta for seg Stavangerforfatteren Karsten Rødder som kun skrev en roman, nemlig den sosialrealistiske boken «Knus ikke en elendig i porten». Boken kom ut i 1937 og er en beskrivelse av en ung fattiggutts oppvekst i Stavanger før første verdenskrig. Hovedpersonen i boken, Jacob Marl, mener Gunnar Skadberg er en beskrivelse av forfatterens liv i den fattige del av Stavangers befolkning. 

Karsten Rødders foreldre, faren Ivar og moren Jorine, kom fra Vikedal men Rødder selv mente de kom fra en adelsslekt i Tyskland, noe vår kåsør ikke kunne føre bevis for. Moren som var en sped liten dame satte 13 barn til verden og som den nest eldste av disse ble Karsten født i 1901. Gunnar Skadberg fikk intervjuet Karsten Rødders to yngste søstre før de døde. Han fikk også flere intervjuer med forfatterens nevø. Det ligger i kortene at Skadberg har førstehånds informasjon om hovedpersonens liv og levnet. 

Faren Ivar, som i utgangspunktet var hermetikkarbeider, reiste tidlig til Amerika for å søke lykken der. Karsten gledet seg stort til faren skulle komme hjem med kos og klem. Faren kom hjem men det ble lite kos og klem. I stedet var det en streng far som tilbrakte meste av tiden med kamerater og drikking og svir var dagligdags. Moren Jorine var imidlertid et religiøst menneske som gikk på åndelige møter som også Karsten fikk være med på.  

I 1908 begynner unge Rødder på St. Johannes skole hvor han gikk i tre år og han var blant de 3 – 4 flinkeste elevene. I boken blir det skrevet at hovedpersonen ble utsatt for overgrep fra lærerne noe som ikke stemte for Rødders vedkommende. Jacob Marle (Karsten Rødder) vokste opp i den fiktive bydelen Wistle i Stavanger et navn som kom av de mange sirenene som kalte arbeiderne til og fra jobb på de mange fabrikkene som fantes i østre bydel. Karsten drev med nasking og andre småkriminelle ting. For det ble han «belønnet» med piskeslag på skolen på anmodning fra politiet. Etter flere straffbare forhold ble den unge gutten sendt til Lindøy oppdragelsesanstalt. Han var da 11 år og ble der i 3,5 år. På Lindøy hersket kadaverdisiplin og elevene kunne kun bevege seg rundt internatet. En episode som Gunnar Skadberg trakk fram var da Rødder og en kamerat lurte seg av sted til en liten bukt på Lindøy for å bade. De ble iakttatt av bestyrer Storstein og de fryktet både pisken og andre ubehageligheter men Rødder ble i stedet kalt inn på bestyrerens kontor hvor han fikk overlevert to bøker som han skulle lese, Robinson Crusoe og Livsslaven. I stedet for kraftig refs og piskeslag ble Karsten fortalt over bordet at han hadde gjort mye galt men han hadde gode evner og at han var i bunn og grunn en god gutt. De gode evnene kunne ta han til all verdens jobber. Dette forandret mye i hodet på den unge eleven da det var første gang i sitt liv at han var blitt tilsnakket på denne positive måten. Etter dette fikk Rødder en bytur i ny og ne for å gå på teater. Stavangerordfører Adam Egede-Nissen sendt en gang i blant teaterbilletter til Lindøy og Karsten var en av dem som fikk nyte godt av dette. 

Vår kåsør leste så opp et kapittel fra boken som han selv satte stor pris på. Det angikk stort sett det gode forhold Karsten hadde til sin mor og det dårlige forhold han hadde til faren. Han fikk mye stryk av faren og det kom til slutt til brudd mellom far og sønn.     

14,5 år gammel ble vår venn konfirmert i en egen gruppe for Lindøygutter. Denne gruppen var godt adskilt fra de øvrige konfirmantene. En tid etter konfirmasjonen reise Karsten til Amerika for å søke lykken der. Her gikk den unge mannen på skole og ble utdannet som lektor. Senere ble han sjefsredaktør i Nordisk Tidende og ble gift med en prestedatter men ble skilt da det ikke kom barn i den lille familien. Han ble gift på nytt og de fikk en datter. Rødder døde i 1987.  

Det er tydelig at Karsten Rødder har utnyttet sine evner til det ytterste og kommet seg fram i verden selv om utgangspunktet var som galest.  

Vi var 37 medlemmer som fikk overhørt et meget fengslende foredrag om en ung gutts oppvekst i en fattig del Stavanger før den første verdenskrig.  

Referenten har erstattet hovedpersonen i boka, Jacob Marl, med forfatteren Karsten Rødder selv ettersom de fleste anser boken som en selvbiografi over Rødder.   

Thor

---- oooOooo ----

Ettersom dagens møte var lagt til en av de fineste forsommerdagene vi har hatt dette året, ble oppmøtet ikke helt som vanlig. Kun 23 deltagere hadde møtt fram for å høre vår tidligere kaptein Odin Leirvåg fortelle om hvordan de allierte tenkte og organiserte seg for å forberede freden. Kåseriet hadde han kalt «Oppløpet i 1945». Odin har, sammen med Hjalmar Sunde, Atle Skarsten og Erik Ettrup gitt ut flere bøker om norsk krigshistorie. De to førstnevnte har klubben også hatt som kåsører på sine medlemsmøter.    

Vår leder åpnet møtet med å ønske dagens foredragsholder og de 23 medlemmene hjertelig velkommen og ga så ordet til Odin Leirvåg som tipset oss om at mai var erfaringsmessig en dårlig tid for kåserier. Odin selv tar vanligvis ikke oppdrag i mai måned men takket ja til oss på grunn av emnet som vi ønsket han skulle snakke om – vårt møte var tross alt lagt til dagen etter frigjøringsdagen i Norge. Nordmenn feirer 8. mai som fredsdagen men på grunn av forskjellige tidssoner blir dagen markert på andre datoer i andre steder i Europa.

Som en svært sentral person i frigjøringen av Norge ble nevnt Sir Andrew Thorne, utpekt av sjefen for de amerikansk – britiske styrkene i Europa, USA-general Dwight D. Eisenhower, som den som skulle ta hånd om fredsforhandlingene i Norge. Thorne hadde vært britisk militærattache i Berlin før andre verdenskrig startet og kjente derfor både Hitler og hans høytstående offiserer på et personlig plan. I 1943 ble den britiske generalen offisielt tildelt ansvaret for planleggingen av frigjøringen av Norge og da kan sies at Thorne hadde i 1942 besøkt Norge og hatt møte med Quisling. Et av målene med Norgesbesøket var blant annet å undersøke mest mulig om slagkraften til nordmennene.

Tidlig i 1943 ble det avholdt en konferanse i Casablanca mellom president Roosevelt og statsminister Churchill hvor det ble bestemt at en betingelsesløs kapitulasjon ville bli krevd av tyskerne. Stalin var også invitert til konferansen men kunne ikke komme på grunn av storoffensiven i Sovjetunionen. I 1943 var egentlig krigen slutt for tyskerne men de sto fortsatt med 350.000 i Norge. Til oppdraget med å avvæpne disse kom general Thorne med sine 30.000 soldater. De allierte måtte av forskjellige grunner «okkupere» Norge. Dette ordet var vondt å akseptere for nordmennene da spesielt for Hjemmefronten. 13. mai ankom Thorne Norge sammen med kronprins Olav og det møysommelige arbeidet med å avvæpne tyskerne og å planlegge å iverksette hjemsendingen av tyske krigsfanger kunne komme i gang.

Den norske regjeringen prøvde å få delta fredsforhandlingene men lyktes ikke. Da tok kronprins Olav og regjeringen direkte kontakt med Eisenhower og en løsning kom for dagen. Et problem som kunne bli kritisk for de norske fredsplanene var at fra høsten 1944 hadde russiske styrker inntatt og befridd Finnmark. Disse mannskapene sto fortsatt i Finnmark men landsdelen kom under norsk militær kontroll selv om de sovjetiske styrkene ble værende til september samme år. Rikskommissær Terboven, som hadde vært tyskernes øverste sjef i Norge under okkupasjonen, var innstilt på å fortsette kampene men etter et møte med Dönitz 3. mai fikk Terboven klar beskjed om å legge ned våpnene hvilket også ble gjort. Den beryktede Terboven ble avsatt fire dager senere og tok deretter sitt eget liv.      

Reokkupasjonen av Norge ble gjennomført med «hjelp» av tyskerne selv. Det vil si at man hadde forventet trefninger utført av de 350.000 tyskerne som fortsatt sto i landet. De allierte sto for dannelsen av en ny norsk regjering etter Quisling. En overgangsregjering, med Einar Gerhardsen som statsminister, fungerte fra 25. juni 1945 til høsten samme år da et vanlig valg fant sted. I forbindelse med fredsforhandlingene hadde general Eisenhower forsøkt å kontakte Bøhme og Terboven, som satt på Lillehammer, uten å lykkes. På vegne av Eisenhower ble Hjemmefrontens leder, Jens Chr. Hauge, satt til oppgaven med å kontakte tyskernes øverste ledere i Norge. Dette lyktes han med og et betingelsesløst dekret ble overlevert.

7. mai ble en fredstraktat signert av general Eisenhower mens Churchill holdt sin fredstale i London. Traktaten som Eisenhower signerte hadde en karenstid på to dager noe som medførte at freden feires 7.mai i USA og store deler av Europa mens vi feirer den 8. og russerne den 9. mai. Den 9., 10. og 11. mai kommer Airborne Division til Norge og i de følgende 4 til 6 ukene kom de allierte troppene med sine 30.000 mann til landet vårt. Disse skulle blant annet delta i avvæpningen og hjemsendelse av de tyske troppene som fortsatt befant seg her. Minerydding og tilintetgjørelse av tysk krigsmateriell var også en av oppgavene til de allierte styrkene. I det store og hele forløp overgangen fra et tysk-okkupert Norge til et fritt og selvstendig land meget smertefritt bortsett fra en del trakassering av nordmenn som under krigen hadde stått tyskerne nær. Ting begynte å normalisere seg utpå høsten/vinteren 1945 og vi fikk frie valg og mat og artikler kom litt etter litt tilbake i butikkhyllene.

Medlemsmøte ble avsluttet med kaffedrøs og nystekte vafler – noe som alltid slår an.

Thor

---- oooOooo ----

Som vanlig åpnet vår leder dagens medlemsmøte med å ønske de 39 fremmøtte medlemmer hjertelig velkommen og hun rettet en spesiell takk til dagens foredragsholder, vår mangeårige venn og flittig brukte kåsør, pensjonert Aftenbladjournalist og aktuell forfatter, Jan Petter Helgesen. Det er aldri nei i Jan Petters munn når vi spør om han vil komme til vårt møte og oppdatere oss på det som skjer i flyindustrien. Som journalist var fly og flyving hans spesialområde.

Helgesen takket på sin side for innbydelsen og mintes gamle tider med verbale dueller med vår tidligere informasjonssjef, Audun Tjomsland. Det ble også bemerket at det nå var minst 4 år siden sist han var hos oss og det var tydelig at det syntes han nok var for lenge. Han beklaget at det var vanskelig å innhente opplysninger fra sine kilder ettersom han ikke lenger representerte Stavanger Aftenblad og hverken folk flest eller pressen hadde særlig interesse av sivil luftfart lenger.

Vi ble minnet om at det i dag er to store flyoperatører i norsk luftfart og det er SAS og Norwegian. En tredje aktør er på vei oppover og det er Widerøe som nå har bestilt sine første jetfly, nemlig 3 brasilianske Embraer E190-E2 med 114 seter. Leveringen av disse flyene starter i disse dager. Materiellet skal brukes på strekningene Bergen – Tromsø, Bergen – Bodø, Bergen – Hamburg og Bergen Munchen. I tillegg skal de fly Bergen – Helsinki og Tromsø – Helsinki for Finnair. De nye flyene har 15 % mindre drivstofforbruk enn de gamle.

SAS hadde i sitt regnskapsår et overskudd på ca. 2. milliarder kroner, noe som var som forventet. I dag har operatøren lagt inn en bestilling på 50 nye Airbus A320-neo hvorav 15 av disse er leaset mens 35 vil bli eid av SAS. Det ser ut som om selskapet går mot å bli en ren Airbus-operatør.
For å betjene mindre rutenett i Europa har SAS inngått samarbeid med irske City Air og danske Cimber Air som vil fly på disse strekningene.

Norwegian, som betraktes som et av de største lavprisselskap i verden, har vokst fort og kraftig i den senere tid. Nå ser det ut som selskapet stamper i motvind og hadde for 2017 et underskudd på oppimot 2 milliarder kroner noe som nok svir kraftig og kan ha uante følger for selskapet. Heldigvis har selskapet fått en emisjon på 1.3 milliarder fra sine aksjonærer.

Som kanskje mange av oss har fått med seg så flyr Norwegian svært mye til og fra Gatwick og Irland. Dette vil gi en uavklart situasjon i forbindelse med britenes Brexit. Ellers finnes sterke meninger blant spesialistene om hvor fornuftig det er å etablere seg i Sør-Amerika med Argentina som utgangspunkt.  

Norwegian er nå i ferd med å få inn nye fly av typen Boeing 737-Max8 og Boeing 737-Max9. De har bestilling inne på 100 stk. av disse flytypene. Selskapet eier 2,5 prosent av sin flyflåte de andre eies av diverse leasingselskaper.

CHC Helikopter Service har også merket konkurransen innen sitt felt. Deres flåte er kraftig redusert og mange av kontraktene er i dag overtatt av Bristow Norway.

Helgesen kom så inn på Stavanger Lufthavn Sola og nedgangen i passasjerantallet som Avinor har opplevd her. Mye kunne nok skyldes nedgangstidene i oljebransjen som man har sett i de siste årene men dette ser nå ut til å snu, turisttrafikken over flyplassen ser imidlertid fortsatt ut til å avta. Man har opplevd at store aktører som Lufthansa, British Airways og Icelandair har lagt ned sine ruter på Sola. For årets sommersesong er det kun opprettet to nye utenlandsruter. Det er SAS til Pula i Kroatia og ungarske Wizz Air til Budapest.

Chartertrafikken på Sola er ikke på det nivå den var tidligere men kanskje dette og er en følge av de dårlige tider som oljeindustrien har vært i, spesielt i vårt distrikt. Som en honnør til våre medlemmer kunne Jan Petter fortelle at flytilbudene ved Stavanger Lufthavn er i dag tynnere enn da Braathens SAFE opererte her. SAS opprettholder imidlertid fortsatt Alicanteruten som engang vårt selskap startet.

Kåsøren kom også inn på Per Braathen som ser ut til å gjøre det bra som liten operatør av flyselskapet BRA og som for det meste opererer rimelig nye fly vesentlig på strekninger fra sør til nord i Sverige. Han har også eierskap i Ticket travel Group som er ganske store innen sin virksomhet.

Det ble reist spørsmål om Aero Norway A/S men Helgesen har ikke vært i stand til å få særlig mye opplysninger fra dette selskapet men han forsto at virksomheten fortsatt foregikk som før.

Som en avslutning på Helgesens informasjonsforedrag oppsto det en liten ordveksling om batteridrevne passasjerfly men kåsøren hadde ingen informasjon om at de store flyprodusentene var i gang med en sådan flytype. Han trodde først at disse ville være operative i 2040 men stemmer blant våre medlemmer hadde tro på at 2025 kunne være realistisk. Vi får se hva fremtiden vil bringe. 

Igjen et veldig interessant foredrag om et emne som har vært sentralt i vårt yrkesaktive liv og det er en sann fornøyelse å lytte til Jan Petter Helgesen og hans brennende engasjement for det som skjer innen flyindustrien.  

Kaffe og vafler gikk unna som varmt hvetebrød.

 Thor

---- oooOooo ----

Ståle Ree i aksjon

Vår leder ønsket de 34 av våre frammøtte medlemmer velkommen for så å gi ordet til John som hadde invitert «fyrverkeriet» Ståle Ree og som nå introduserte ham som adjunkt, ingeniør og gjøgler. Ståle takket for innbydelsen og begynte sitt foredrag og fortalte om sin barndom som fant sted på Bryne. Han ble påkjørt av en bil i tidlige barneår og ble meget hardt skadet. Litt etter litt fikk han førligheten tilbake men er fortsatt halt men trøstet oss med at han bare haltet annen hver gang. Som liten ble Ståle sunget for av sin mor når han skulle sove og med god hjelp av sitt medbrakte keyboard foredro han den sangen som han den gang sovnet til. Det viste seg å være rockesangen «Let’s twist again». Det må jo være et kunststykke å sovne til den sangen.

Vår gjest fortalte så litt om sin familie som var på sin fars side driftige forretningsfolk samtidig som han priset grønnsakene og knyttet festlige historier til dette. En av Hovedreglene i Ree-familien var at dersom du drev forretning og en kunde kom inn og spurte om et produkt så ikke avvis kunden med at det har vi ikke - men si at vi har noe som er enda bedre. Fortalte om en kunde som kom til en bokhandler og ville kjøpe boka «Uten en tråd» men den hadde forretningen ikke men kunne tilby «Moro med garn». Ekspeditøren fikk solgt boka.

Kona til Ståle kommer fra Drammen men han traff henne i New York. Han skyldte på at hadde det ikke vært for sitt handicap hadde han aldri blitt lagt merke til i en by med 10 millioner mennesker. Konas slekt og venner kunne ikke forstå hvordan hun kunne, som byjente, trives på Jæren. Kona svarte at hun hadde aldri sett en gris før hun ble gift.

Som en hyllest til seg selv hadde skrevet følgende lille sang:

Den tøffaste karen på Jæren,

Han heter Ståle Ree,

Adle jentene ligger på kne,

etter Ståle Ree,

så Ståle han får ikkje fred

for jentene som ligger på kne.

Så reiste Ståle Ree til Amerika,

For å få fred for jentene.

Men i Amerika var det møje verre.

Der låg det 4,5 millionar jenter på kne.

Men nå har han fått fred,

Han har funne Kari Ree.

Ståle fortalte om til dels vanskelige skoledager på grunn av sitt handicap, spesielt i gymnastikktimene, men kunne også trekke fram en historie som han var tydelig stolt over. Det var etter at han fikk en ny gymnastikklærer, Sverre Thostensen, som tok han under sine vinger. Under et stort idrettsstevne for barn ble 500 deltakere tildelt medalje men vår kåsør ble oppropt i høyttaleren og fikk hedersmedaljen foran 500 medelever. Som adjunkt har Ståle tatt seg spesielt av vanskeligstilte barn.

Han fortalte en liten historie om en lærer som spurte en elev hvor han hadde vært i helgen. «Hos bestemor i Hammerfest» svarte eleven. Etter neste helg spurte læreren den samme eleven hvor han hadde vært. « Hos bestemor» var svaret. «Igjen?» spurte læreren. «Ja», svarte eleven, « Jeg sa feil sist gang, det var ikke Hammerfest men Hommersåk jeg var».

En annen episode var da Kong Haakon kom til Jæren en gang på 20-tallet men han som skulle hente kongen var for opptatt med vårvinnen til å kunne hente Hans Majestet. Da det en tirsdag ble slått opp at samme Kong Haakon hadde falt på badet utbrøt en jærkone: «Ka skolle han på badet på ein tirsdag».

En annen historie var om predikanten som kom til Varhaug og snakket om Jesus som mettet 5000 i ørkenen. For å beskrive hvor mange mennesker dette var sa predikanten at det var halvdelen av Varhaugs befolkning. En liten gutt som hadde overhørt talen, kom hjem til sin mor og sa: «Jesus metta 5000 i ørkenen og halvdelen av dei kom fra Varhaug».

Ståles farfar ble enkemann og på sine eldre dager ble han gift med sin 35 år yngre hushjelp. Fikk barn som 70-åring og folk lurte på hvordan det kunne gå til. Farfaren svarte da: «Jau, det er krutt i børsa ennå».

En helikopterpilot fra Jæren var ute og testet et helikopter da han så faren på moped. Han landet og tok både faren og mopeden med på en liten flytur. Underveis fikk helikopteret inn en nødmelding og måtte sette både faren og mopeden av på en øde holme. Etter en stund kom en båt forbi og spurte om de skulle ta mannen og mopeden med til lands. « Ellers takk, men jeg venter på han der oppe» svarte mannen og pekte mot himmelen.

Ståle hadde og en liten historie om tidligere sandnesordfører Audun Schanche Olsen. Ordføreren skrøt alltid av Sandnes og ble en gang spurt om hva som var så bra med denne byen: «Jo, det beste er at sjøen ligger så nær kaien» svarte ordføreren.

Ved slutten av kåseriet kom moralen i det hele: Vær positiv og husk at det å glede andre gjør deg selv glad. 

Vår innbudte gjest avsluttet med å fremføre «Love me tender» og «Melodie d’amour» vokalt og på sitt medbrakte keyboard.      

Referenten beklager at det ikke er mulig å formidle kåsørens dialekt og gymnastiske bevegelser da dette faller bort i et skriftlig referat. I det store og hele var det blant de fremmøtte medlemmer stor enighet om at dette møtet vil bli husket i lang tid framover og de fleste gikk hjem med et smil rundt munnen.

Thor

---- oooOooo ----

Per Gram

Dagens medlemsmøte ble avholdt umiddelbart etter at klubbens årsmøte var ferdig og til dette møtet var flyger og instruktør, Per Gram invitert for å fortelle om sine opplevelser som flyger i patruljeoppdrag under den kalde krigen. Vår leder ønsket dagens gjest hjertelig velkommen og han takket for innbydelsen. 

Kåsøren åpnet med å fortelle om sin barndoms som foregikk med forskjellige leker i og rundt Oddenskogen og Pers mor vokste nabolaget til Frogner Plass og visste godt hvem Sonja Henie var da hun også kom fra dette området av Oslo. Det gikk mye på «Cowboy og Indianer» som var den tids tradisjonelle lek blant barn. En annen interesse for den unge fly entusiast var å sykle til Fornebu for å se flyene komme og gå fra landets største flyplass. Dette har nok trigget interessen for det yrkesvalg han gjorde senere i livet. 

Grams inntreden i militæret endte med at han ble opptatt på en flyskole i Amerika hvor trening med T-33 var hovedpost på programmet. Senere reiste vår gjest tilbake til USA for å få opplæring på P-3 Orion. Dette kurset kaltes FAETULANT som står for Fleet Airborne Electronics Training Unit Atlantic og opplæringen gikk ut på å drille de kommende piloter på å operere flyet under norske forhold. Flyet som det nå ble gitt opplæring på ble Grams arbeidsplass i flere år og ble hovedsakelig brukt til overvåking og rekognosering, samt antiubåt- og andre maritime operasjoner. Under patruljeoppdrag hadde flyet som hovedoppgave å spore opp og angripe undervannsbåter med synkeminer og torpedoer i samarbeid med havgående marinefartøy. P-3 Orion kunne være i luften i opp til 21 timer. 

Russerne visste godt når de norske patruljeflyene kom men virket allikevel svært overrasket når de så dem. De norske mannskapene hadde lært seg å tappe data fra russerne og kunne dessuten manipulere disse meldingene. I det store og hele så ikke norske og russiske mannskaper på hverandre som fiender. 

Patruljeflyene hadde flere typer raketter, de fleste uten styringsmekanisme. I den forbindelse fikk vi se et videoklipp som viser et Orion-fly som dropper en sonarbøye som var et viktig instrument for sporing av ubåter ved hjelp av lyd. De kunne droppe et stort antall bøyer og de kunne dekke et område på størrelse med Danmark. Vi fikk se bilder av et stort utvalg av russiske ubåter og disse ble med tiden mer og mer avanserte. 

Per Gram har tilbrakt mange år på Andøya, ettersom P-3 Orion var og er stasjonert her. Basen var svært viktig for forsvaret av Norge og Europa under den kalde krigen. Stortinget har nå nemlig vedtatt at basen skal flyttes til Evenes Flystasjon når våre nye overvåkningsfly fases inn. Det framkom tydelig at kåsøren fortsatt har sitt hjerte på Andøya og at han er går sterkt imot flyttingen.  

Våre medlemmer fikk se bilder av Norges nye tyskbygde ubåter med betegnelsen HDW212 som er en konvensjonell type i motsetning til de atomdrevne. De skal være vanskeligere å oppdage og de kan holde seg lengre under vann en deres forgjengere. De skal også være utstyrt med nyvinninger innen batteriteknologi og nye navigasjonssystemer. Norge har bestilt 4 fartøyer av denne type.

Vi fikk også se bilder av våre nye patruljefly, P-8A Poseidon, bygget av Boeing og er en videreutvikling av B-737-800ERX. Flyet er utviklet med det siste og beste på teknologifronten og er tydeligvis meget velegnet for patruljering på norskekysten. Dette flyet kan fly fra Canada til Andøya og retur uten problemer. 

Som en avslutning på sitt kåseri fortalte Gram at patruljegjengen hans tilhørte Flyvåpenet men de hadde i virkeligheten mest med Marinen å gjøre. 

Dagens kåsør malte et bilde av en meget anspent situasjon i Europa og andre deler av verden som de fleste av oss trodde var et tilbakelagt stadium men som i dag kanskje er høyst aktuelt igjen. Han illustrerte sitt høyst interessante foredrag med en mengde bilder som han i stor grad hadde tatt selv under forskjellige oppdrag.

Klubben hadde denne gang invitert en person som har vært og fortsatt er levende engasjert i flyving og forsvarspolitikk. Han har uten tvil gjort sitt for at NATO har opprettholdt maktbalansen i Europa og at den kalde krigen endte i 1989 da Berlinmuren falt eller i 1991 da Sovjetunionen ble oppløst.    

Thor

---- oooOooo ----