Trist nyhet før avreise. Fikk tlf fra Greta dagen før. Hun var på vei til sykehus. Det viste seg at hun hadde hatt hjerteinfarkt på turen hun nettopp hadde kommet hjem fra. (Nå har hun det bra). 

Opp midt på natten og var på Sola kl 04.00 for å dele ut billetter og sjekke inn bagasje. 

Vi fløy via Amsterdam til Basel og ble hentet på flyplassen av buss som fraktet oss inn til sentrum for litt sightseeing i Basel før innsjekk på båten ALLEMANNIA som lå i Kembs. 

Utrolig at alle overlevde kryssing av gatene i Basel.  Det "krelte" av trikker i alle retninger. 

Våknet neste dag i Breisach med 15-20 svaner utenfor båten. Et så flott syn at vi helt hadde glemt ut hvor hissige svanene er. 

Dag 2 var vi på busstur til Colmar med mange minner fra krigen og eldgammel historie. Her er det en kopi av frihetsstatuen som er laget av skulptøren Bartoldi som også har laget originalen utenfor New York. Som alle sikkert vet er det kobber fra Karmøy i statuen. Heia Norge!!!!

Da vi ankom Strasbourg ble det sykehusbesøk for 2 av oss. En bestemte seg for å reise hjem dagen etter fra Frankfurt. Den andre ok igjen med tabletter for høyt blodtrykk etter en anstrengende reise med lite mat. 

Resten av oss tok trikk til byen og fikk omvisning av Leif i sentrum. Så fant vi oss en "kafé" utenfor den enorme gotiske Notre Dame Katedralen som ble påbegynt i 1015. Katedralen er på UNESCO's verdensarv liste. 

Fjerde dag var vi i Mainz. Båten lå midt i sentrum så vi ruslet oppover i gatene.

Ikke alle kom over gaten på "grønn mann" i første forsøk så vi ventet på de andre. På andre siden av gaten sto 3 av våre med skistaver og ventet på den grønnkledde. De så ut som om de sto på startstreken i et skirenn og hadde glemt skiene. Eg reagerte for sent her og fikk ikke tatt bilde, men vi rekonstruerte et på tilbaketuren til båten. 

Vi kom opp på et kjempesvært marked. Her var det veeeeeldig mye frukt og grønnsaker. Til og med plommer som fikk fart på magene til de som hadde problemer. 

Her kom det ei nonna i rullestol som holdt på å kjøre ned Thor og på tilbaketuren til båten prøvde ein tysker å sykla ner kånå. 

Båten gikk så videre til Rüdesheim.

Her ble vi kjørt opp i byen for å se på vingårdene og endte opp med smaking av forskjellige hvitviner. 

Vi spaserte tilbake til båten gjennom koselige smale gater og kom også forbi klesbutikker som vi damer satte pris på. Her ble det litt småhandling. 

Noen av oss gikk tilbake om kvelden og fant et ledig bord på et av stedene. Typisk tysk, med mye musikk, mange folk og møje løye. Vi bestilte Rüdesheim Kaffee som er Tysklands svar på Irish coffee, men servert på en flottere måte. 

Vi reiste fra Rüdesheim om morgenen og skulle passere Loreley klippen etter en drøy time. Vi hadde trykket opp et par vers av "Ich weiss nicht was solles bedeuten" (av Heinrich Heine) og var klar for å stemme i når sangen ble spilt over båtens høyttaler. Så tidlig på dagen var det steinkaldt og kald trekk opp på dekk. Noen hentet ulltepper fra lugaren, mens andre trakk ned til salongen. Til de på dekk greide vi trylle frem litt Jägermeister for innvendig oppvarming.  

Neste stopp var Koblenz. Navnet  kommer fra det latinske Confluentes, som  viser til der elvene Rhinen og Mosel møtes og som kalles Deutsches Eck. 

Noen tok taubanen over Ehrenbreitstein festning som også er oppført på UNESCO's verdensarv liste. 

Noen andre trålte rundt i gatene og noen fant "en plass å sitte ned" og så tilbake til båten  

 På søndag var vi i Køln. 

Noen tok vare på det åndelige og gikk inn for å høre på søndagsmessen i den gigantiske Kölnerdomen, mens noen av oss andre besøkte en "oase" på utsiden og andre  gikk på vindu-shopping. En butikk var åpen og der solgte de (ikke helt uventet) Eau de Cologne.

En dag i Amsterdam. 

Her "krelte" det også, men denne gang av sykler. Kjempedigre parkeringsplasser for dem –OG - ingen som brukte dem hadde hjelm. Vi så omsider en så det var nok en normann. 

Leif tok oss på en liten rundtur gjennom "red light district" eller som eg kalle det "schmutzige strasse". Ikkje det helt store og det var vel heller ingen som trodde me skulle søke på jobb. Så skilte vi lag. Jeg var med i den gjengen som skulle til blomstermarkedet og med litt feilnavigering fant vi det da.  Vi returnerte med blomsterløker, via en vannpost, til båten. 

Siste morgen var det opp med hynså igjen. Kofferten skulle være utenfor lugaren kl 07.15 og det klarte de fleste av oss. Så var det bare å spise frokost og vente på bussen som skulle frakte oss til flyplassen kvart på tolv og kom hjem til full storm. 

Generelt om turen

Til å begynne med var vi 41 så minket det etter hvert til 32 og hadde redningsøvelsen om bord vært reell så hadde det blitt som tittelen på Agathe Christies roman «And then there were none»

Kveldene tilbrakte vi i salongen der det var dans for de som ville røre litt på seg og de som ikke ville det, satt i baren og koste seg.

Vi hadde en kjempekjekk tur med gode kolleger og møje løye. 

Vi takker Leif Svangtun for et godt gjennomført opplegg og for det lokale Sett og Hørt.

Dersom dere vil vite mer om byene vi var i og alt det Leif fortalte (som jeg for lengst har glemt ut), kan dere gjøre som jeg pleier  ----- GOOOOOOGGGGLE!!!!!

Takk for turen og takk for meg

Nina

PS

Iflg Sett og Hørt til Leif står det at eg skjems av de med stavene, MEN DET GJORDE EG IKKJE.

----- ooo O ooo -----

Kjempetur til Fevik er nå historie

Det ble til slutt 18 stykker som kom seg på Solaruten. Det begynte med litt forsiktig dusjregn på vei fra Sola, men så åpnet himmelens sluser seg underveis. Det så ut som om det aldri ville stoppe.

Bussturer kan være kjedelig. Vi skulle til å ha en «kurvball» konkurranse da Thor sovnet med åpen munn, men før vi kom i gang lukket han den så konkurransen ble avlyst.

Vi stoppet i Mandal for lunsjtallerken på Hald Pensjonat. En gammel ærverdig bygning. Vi tok en liten tur innom Mandal sentrum. Merkelig skilting i byen. Her kunne vi kjøre mot det røde, runde skiltet med den hvite stripen, men det var det visst ikke alle som var klar over for det var en frekkas i en Sandefjordbil som kom mot oss midt i veien. Men ikke problem, Per (bussjåføren vår) fikset det.

Om kvelden møttes vi i baren. En annen gruppe var også der, med en deltager med trekkspill. Det var jo greit han hadde det med. Verre ble det da han begynte å spille på det. Heilt fooorfeeerdelig!!!!  Trekkspilling er ikke i nærheten av å være dempet.

2 retters middag ble servert oss i eget rom med kjempegod mat og en super betjening.

Tirsdagen våknet til et nydelig vær. Vi hadde kjørt fra drittværet og det var bra da det var tid for sightseeing i skjærgården med Skonnerten "S/S Solrik". Den ble bygget på Lista i 1929.

Kaptein på skonnerten var Ben Brynildsen. Han hadde med seg 2 matroser, en skipslos og en fra Skipsinspeksjonen.

Turen gikk til Hesnesøya og Kvaløya som en gang var blant de viktigste havnene langs Sørlandskysten. En perle hvor det fortsatt bor fiskere på helårsbasis.

Øya har mye historie. Allerede på 1500 tallet var det var det en av distriktets viktigste havner og et naturlig tilholdssted for losene og senere for seilskutekapteiner.

I 1531 måtte kong Christian II søke nødhavn her med en flåte på 21 skop og 7000 mann. Han kom da for å gjenerobre Norge, men en voldsom storm ødela det meste av flåten hans. I 1797 forliste kaptein Hendrich Ipsen med sitt skip Caritas av Skien rett sør for Hesnesøya. Los Reinert Terjesen meldte fra om ulykken. Far til Terje bodde i Vigen på Kvaløya, og begge har trolig vært viktige inspirasjonskilder til Henrik Ibsens Terje Vigen.

Rundt 1800 bodde de omkring 300 mennesker på de to øyene. I dag bor det 8 familier på Kvaløya og en på Hesnesøya. Om sommeren øker folketallet betraktelig.

Kaptein Ben førte oss trygt tilbake til utgangspunktet.

Etterpå tok vi en svipptur innom «sykkelbyen» Grimstad hvor noen av oss fikk handlet og noen fikk litt å drikke.

Vi møttes til kvelden igjen i baren og heldigvis hadde noen konfiskert trekkspillet så vi fikk hvile ørene før vi igjen fikk servert en kjempegod 2 retters middag.

Vi forflyttet oss til terrassen og hadde den vanlige flyttesjau av stoler så vi kunne sitte samlet og nyte det fine varme været.

Neste morgen var det fremdeles «fina vere». Vi skulle kjøre hjemover igjen etter frokost.

Vi besøkte Møvik Fort (Marine Artillerie Batterie 6./502 Vara) som var et tysk og senere norsk kystfort i Kristiansand bygget under andre verdenskrig. Et imponerende anlegg hvor vi fikk detaljert beskrivelse av guiden Terje Andersen.

Så var det lapskaus i Lyngdal og «ein liten på toftå» før me tok fatt på slutten av turen. Nå var det tilbake til det været vi reiste fra, men så ble det sommer her og.

Takk for turen og god sommer

Nina

PS: En oppmerksom leser av referatet vil nok skjønne at detaljene om de to øyene ikke kommer fra referenten, men fra vår eminente sekretær.

Enda en PS: Og en kommentar fra Per A. når det gjelder min klaging på trekkspilleren.

Trekkspillet er en del av Sørlandets syndige natur fra Julius Hougens tid. Det var forbudt på bedehuset, men skapte liv og full røre på samfunnshuset ved siden av. Lindesnes Trekkspillklubb er den eneste aksepterte utøver, bortsett fra på St. Hans kvelden da alle som tror de kan spille belg drar i vei. Vi var så heldige å treffe en av disse som øvde seg til St. Hans.

(Sorry Per – Mvh Nina)