Dagens gjest: Anne Berit Foldnes.
Tema: Stavanger v/ en guide.

Til dagens medlemsmøte hadde vi invitert en av våre egne, nemlig Anne Berit Foldnes, til å fortelle om sitt virke som guide i Stavanger og områdene rundt. Invitasjonen takket hun ja til og etter at Styreleder hadde ønsket velkommen og kaffe og vafler sto på bordet, fikk Anne Berit ordet.

Hun åpnet foredraget med å fortelle om bakgrunnen for at hun ble guide i Stavanger, noe som hadde opprinnelse i hennes interesse for historie og at hun var født og oppvokst i Stavanger. Det ble understreket at guidevirksomheten kun var en hobby ettersom hun hadde sitt daglige virke ved den engelske skolen i Stavanger. Guidevirksomheten er i stor grad konsentrert om cruiseturistene som kommer i hopetall til Stavanger i sommerhalvåret og det ble nevnt at i 1989 hadde byen 19 anløp mens vi i 2014 hadde 195.

Den første turen hun tok tak i var ny av året og gikk under navnet «Seaview». Dette var en togtur fra Stavanger til Egersund. Attraksjoner i Egersund er Chokoladefabrikken, Fajansemuseet og kirken. Den mest interessante severdigheten, spesielt blant amerikanske turister, er nok huset til Priscilla Presleys norske bestefar. Hans navn var A. Iversen. Der står en blå plate på dette huset i Kirkegaten. Turen hjem fra Egersund går med buss langs Nordsjøveien.

En annen populær tur som går under navnet «Countryside» går  fra Stavanger på E39 til Ålgård. Der tar vi av til Oltedal med et lite fotostopp ved tunnelen før Dirdal. Vi kjører forbi Gilja til Byrkjedalstunet. Her blir det servert lapper inne i Gloppehallen, som kan ta imot 750 gjester. Der er satt av tid til å se seg rundt på tunet og i butikken. Byrkjedalstunet var opprinnelig et ysteri- grunnlagt av bøndene i 1923. Stor geitebestand og godt beite ga råvarer til Byrkjedalsosten. Støperiet startet i 1988 hvor det ble laget stearinlys etter gamlemåten. Etter et stopp går veien videre til Gloppedalsura. Nord-Europas største steinur, som består av rasblokker. Ura ble skapet for 10 000 år siden da isbreene smeltet bort fra Gloppedalen. Tilbaketuren går gjennom Bjerkreim langs elva og ned til Vikeså. Tar av fra E39 til Sola- kjører videre via Solastranden-passerer Sverd i fjell og ankomst kaien 4 timer senere.

GuideCompaniet har også turer til Prekestolen som i de senere tider er blitt et svært ettertraktet reisemål for våre utenlandske turister. Det tilbys fotturer til stedet men også båtturer hvor attraksjonen kan beskues fra nedsiden. Man får på disse båtturene som oftest se steinkobbene som kanskje er et uvanlig syn for våre utenlandske gjester samtidig med at historier om Hengjane-tyskeren og Pilt-Ola blir fortalt.

Byturer og byvandring er et arrangement som også er en del av guidenes virkeområde. Disse turene er lagt opp slik at også lokalbefolkningen kan delta og med utgangspunkt på Løkkeveien går turen til Ledaal som ble bygget i 1799 for Kiellandfamilien og som i dag er kongebolig og underlagt Stavanger Museum. En kanskje vel så populært mål i dette strøket er Breidablikk som ble bygget i 1881 av kjøpmann og reder Lars Berentsen men som i dag er overdratt til Stavanger Museum.

Det går videre turer til «Sverd i Fjell» som er et monument til minne om slaget i Hafrsfjord i 872. Monumentet som laget av Fritz Røed ble avduket i 1983 av Kong Olav. Man kjører herfra videre mot Stavanger over Våland. På denne strekningen er det lagt inn besøk på Ullandhaugtårnet hvor en kan nyte panorama over Stavanger og omegn.

Et populært arrangement for byen innbyggere er den såkalte Byvandring. Den tar i hovedsak for seg de viktigste attraksjonene i Stavanger – det vil si, Domkirken, Kongsgård, Gamle Stavanger, Hermetikkmuseet og Oljemuseet som er kommet til i de senere år.
Domkirken sto ferdig i begynnelsen av 1250 årene men ble herjet av brann og gjenoppsto under Magnus Lagabøter i 1272, ferdig restaurert. Kongsgård er et middelaldersk bispesete som i de senere år har fungert som skole. Bygningene har en broket historie å vise til, både fra tidligere tider og ikke minst under den andre verdenskrig. Gamle Stavanger er et kjent og kjært område for alle Stavangers innbyggere. Husene her er i vesentlig grad bygget i første del av 1800 tallet og var innerst i Vågen bebodd av kjøpmenn og redere mens til lenger ut fra Vågen man kom dess lavere på rangstigen lå beboerne. Området hadde nok ikke eksistert i dag om det ikke hadde vært for arkitekt og ildsjel Einar Heden som sørget for at området ble bevart og bygningene fredet. Hermetikkmuseet og Oljemuseet står i dag som bevis på den industri som har lagt grunnlaget for at Stavanger i dag framstår som en moderne og levende by med et stort internasjonalt preg.

Foredraget var tydeligvis svært interessant for våre medlemmer, noe stor applaus ga et inntrykk av. Hele 42 medlemmer hadde tatt turen til «Mimreklubben» i et ufyselig høstvær.

Thor Hansen
sekretær

Dagens gjester: Sveinung og Ellen Marit Bendiksen, pensjonert Aftenbladjournalist
Tema: Med «Kos» i Europa.

Som vanlig ble møtet avholdt i Flymuseets kantine også kalt «Mimreklubben». Greta ønsket de innbudte gjester og medlemmene velkommen og ga så ordet til Sveinung Bendiksen som ville fortelle om deres ferd med båten «Kos» på Europas elver og kanaler.

Etter en flyvetanke om en båttur i Europa og med konas aksept begynte tanken og materialiseres. De hadde begge nådd pensjonsalder og hadde god erfaring med båtliv. Passende båt for turen hadde de derimot ikke. Søket etter båt med de rette dimensjonene for forsering av sluser og passering av lave bruer ble satt i gang og omsider fant de båten, en Aquanaut Drifter 1050 AK, en 35 fots stålbåt bygget i Nederland. Båten er sertifisert for seks personer og har følgelig seks soveplasser, to i kabinen i baugen og to i akterkabinen. Spiseplassen kan gjøres om til to soveplasser.

Sveinung seilte under tittelen skipper og altmuligmann mens kona var matros med undertittel «Den Kombinerede Indretning». Turen startet fra Li kai den 25. mars 2012 og gikk  langs norskekysten til den svenske skjærgården som mannskapet ikke kunne skryte nok av. Sterkt anbefalt til de av våre medlemmer som ikke hadde sett disse naturperlene. Videre gikk ferden over Kattegat til Danmark og Læsø hvor noen dager ble tilbragt i dansk idyll. Med Tyskland som mål gikk ferden langs østkysten av Danmark til Travemunde og elven Trave ble inntatt som første elv på turen. Her, i nærheten av Lubeck, ble også den første av de 460 slusene på turen forsert. Med kurs for Berlin via Elben og med 17. mai nært forestående ble det feiret med festpyntet båt og tyskerne undret seg hvorfor nordmenn feiret Kristi Himmelfartsdag (falt på samme dag som 17. mai) på en slik overdådig måte.

Etter å ha tilbragt noe tid i nærheten av Berlin gikk turen gjennom Tyskland og endte opp på Rhinen som betraktes som karstykket for de som legger ut på slike turer. De ble anbefalt å seile videre via Nederland og Belgia men ettersom neste mål var Moselelven valgte de Rhinen mot alle odds. Etter seks dager på Rhinen kom de til Køln og derfra gikk turen videre til Koblenz hvor Rhinen og Moselelven møtes. I dette området måtte Kos ligge til kai i 14 dager på grunn av et fryktelig vær. Fortsatte så videre gjennom et utall av sluser og på det høyeste var båten 356 meter over havet. Noen av slusene var manuelle, noen var automatiske mens andre ble operert via fjernkontroll.

Etter å ha passert grensen til Frankrike gikk de inn på elven Rhone som burde være kjent for de av våre medlemmer som var med på elvecruiset i august. Etter noen dager med god fransk vin og ost fikk man endelig Middelhavet i sikte. Ferden gikk videre langs kysten av Frankrike med Barcelona som delmål på turen. Ble rådet å legge til litt utenfor Barcelona da det hersket trengsel og kaos i båthavnen i storbyen. Det ble så 7 måneder i Premia del Mar, en liten forstad til Barcelona. 

Maten på turen var stort sett lokal men visse ting som makrell i tomat, sardiner, komlemel og ingredienser til brødbaking ble medbrakt som en nødvendighet. Etter så lang tid på  samme plass ble det godt med besøk fra hjemlandet og det ble knyttet vennskapsbånd med  flere av lokalbefolkningen. Besøk på Camp Nou, Barcelonas hjemmebane, ble det også tid til. 

Etter 7 måneder ble vårpussen gjort unna og turen kunne fortsette med Norge som det endelige mål. Paris var et av stedene som de ville besøke på hjemturen men på grunn av et forrykende uvær og uvanlig sterk strøm på Seinen ble de liggende i 7 dager på vent for å komme inn til selve Paris. Å passere Notre Dame og Eiffeltårnet i egen båt var i seg selv en stor opplevelse.

Etter å ha forlatt Paris gikk ferden videre til Belgia og byer som Brussel og Antwerpen for så  å besøke Nederland med sin Amsterdam og ostebyen Gouda. Man nådde så endelig havet i Tyskland via elven Weser. På grunn i stor forskjell i tidevannsnivået måtte båten gjennomgå modifikasjoner i form av nedsenket mast og alt som stakk opp av båten måtte kortes ned. Kos satte seg fast flere ganger men til slutt lyktes de å få båten ut i åpen sjø. Via Kielerkanalen fortsatte reisen til Danmark og Sverige i stort  sett samme ruten de tok på vei sørover.

Dette var slutten på en 17 måneder og 2 dager lang båtferd i Europa som fikk sin sjarmøretappe fra Fjellbacka i Sverige til Li kai hvor de tapre seilerne klappet til kai den 27. august 2013.

I likhet med vafler og kaffe syntes foredraget å falle i smak hos de 45 deltakerne på møtet. 

Thor Hansen
sekretær

Sveinung Bendiksen venter på å slippe til med kåseriet sitt

Referat fra medlemsmøte i Braathens Seniorklubb 14 mai 2014.

Sjur Svaboe, gründer og investor, hadde takket ja til vår invitasjon om å fortelle om sitt hjertebarn, «vidundermiddelet» Medox. Medox er et helnorsk produkt som ble utviklet på 80-tallet i samarbeid med forskere ved Universitetet i Bergen og produseres nå ved et høyteknologisk anlegg ved Hanabryggene i Sandnes. Produktet som regnes som et kosttilskudd utvikles av skallet fra blåbær og solbær, plukket i Nord-Sverige og på New Zealand, og det er fra disse vi får antocyaner som er en form for super-antioksidanter som anses som svært viktig for kroppen vår.

Svaboe åpnet sitt foredrag med å fokusere på betydningen av god helse i voksen alder. Fra 20- 30-årsalderen utvikles flere frie radikaler som ødelegger cellene i kroppen vår og immunsvaret svekkes og sykdommer opptrer hyppigere. For å styrke immunforsvaret har man utviklet Medox som har dokumentert effekt på flere lidelser og som i dag benyttes av svært mange mennesker i inn- og  utland. Middelet inneholder ikke fruktose men er en synergistisk antioksidant som øker immunforsvaret i kroppen vår. Produktet er klinisk dokumentert av forskere, leger og vitenskapsmenn i USA, Kina og i Norge.

Svaboe mener han har grunnlag for å si at Medox har en gunstig effekt på lindring av forkjølelse og influensa. Av større betydning er vel at det er bevist at man ved bruk av produktet kan dempe utviklingen av kronisk inflammasjon som kan utvikle kreft og hjerte-/ karsykdommer. Det dårlige kolesterolnivået vil reduseres mens det gode vil stige. Nevrologiske lidelser minsker og utviklingen av Diabetes II motvirkes. Det ble også nevnt at man så en klar positiv virkning på allergi og revmatisme.

Svaboe kunne selvsagt ikke gi noen garanti for at man ikke fikk sykdom ved bruk av Medox men en daglig dose super-antioksidanter vil hjelpe kroppen å holde seg friskere lenger. Han understreket avslutningsvis med å si at man aldri måtte slutte med behandling / medisinering gitt av lege selv om var flittig bruker av Medox.

Produktet kan bestilles over nett (billigst) eller kjøpes på apotek eller i helsekostforretninger.

De 32 medlemmene som hadde tatt turen til Flymuseets kantine denne onsdagen fikk prøver av produktet og gikk nok hjem og gjorde sine refleksjoner.    

Etter at våre tradisjonelle vafler var inntatt og kaffe og drøs var unnagjort takket Greta foredragsholderen for et interessant foredrag.

Thor Hansen
sekretær

Referat fra medlemsmøte i Braathens Seniorklubb 9 april 2014.

Vi hadde til dette medlemsmøtet vært heldige og fått vår gamle venn Jan Petter Helgesen til å snakke om emnet «Luftfarten i dag» med fokus på situasjonen på Sola. Leder ønsket Helgesen og de frammøtte medlemmer velkommen og Helgesen takket for invitasjonen med å si at det alltid var en fornøyelse å besøke Braathens Seniorklubb.
Første emne for kåseriet var Norges valg av redningshelikoptre som vi er kjent med ble italiensk / britiske Augusta Westland AW101. Helgesen som hadde fått vært med på en redningsøvelse med dette helikopteret i Portugal var overbevist om at dette var riktig valg av materiell.
Norwegian ble omtalt som et offensivt selskap som, til tross for negativ omtale i media og problemer med flylisenser i Amerika, ble foretrukket av svært mange reisende. Ruten til Bangkok ble gjennomført med godt belegg. Selskapets målsetting er å fornye sine fly hvert 7. år og ha Sola som teknisk base.
SAS stanser sin mangeårige rute til Bangkok og satser i stedet på flyvinger til USA. Dette er nok grunnen til at Norwegian synes å gjøre det godt på denne ruten. Som kjent vil SAS opprette direkterute mellom Stavanger og Houston. Det vil bli daglige avganger fra Stavanger og flyet vil være en businessversjon av Boeing 737-700  og ha et SAS Long Haul Business Class  konsept om bord med kun 44 passasjerer. Flyet er innleid fra sveitsiske PrivatAir.
Britiske BMI (British Midland International) startet i januar direkterute til Nord-Norge (Harstad og Tromsø). Ettersom SAS startet en tilsvarende rute med forlokkende bonuspoeng ser det ut som BMI sliter tungt på denne ruten og Helgesen ser for seg at selskapet vil avslutte ruten om ikke alt for lenge.

Trafikken på Stavanger Lufthavn ble avsluttet med å nevne de store selskapene som Lufthansa, KLM og Air France (operert av HOP) som gir sitt bidrag til at Stavanger Lufthavn har avganger til ca. 50 destinasjoner.
Tilslutt kom Helgesen inn på motorverkstedet til P&W som ble gjenåpnet av Aero Gulf Norway et selskap med røtter i Midtøsten. I dag arbeider det 45 mennesker i selskapet men innen år venter man at 145 har sitt arbeidssted her. Den norske avdelingen av selskapet vil i hovedsak konsentrere seg om CFM56 motorer men vil også se på muligheten for å ta turbinmotorer fra oljeplattformer. Helgesen har gjort flere forsøk på å besøke selskapet for å skrive en artikkel i Teknisk Ukeblad men så langt har han ikke lykkes.
Det er tydelig at Jan Petter trekker våre medlemmer til møtene noe som denne gang resulterte i 45 frammøtte.

Thor Hansen
Sekretær

Referat fra medlemsmøte i Braathens Seniorklubb 12 mars 2014.

Til vårt medlemsmøte hadde vi denne gang fått besøk av sivilingeniøren, tekstforfatteren, kommunestyrepolitikeren og ikke minst humoristen, Svein Inge Årrestad som snakket om temaet: «Kan du ikkje le, kan du ikkje leva». Årrestad bor på Nærbø og er vel mest kjent som pådriver for Nærbørevyen og som medforfatter til bøkene «Fjåge fjes» og «Fleire fjåge fjes».

Dagens foredrag var delt i to avdelinger. I den første tok han for seg forskjellige morsomme fortellinger fra Jæren, framført på hans jærske dialekt samtidig som han understreket viktigheten av humor og munterhet i livet.

Del to var en humorreise i hele landet hvor han på forskjellige landsdelers dialekt framførte historier til stor fornøyelse for møtedeltakerne.

Etter 39 medlemmers bifall kunne det tyde på at valg av kåsør var vellykket.

Svein Inge Årrestad i aksjon

Referat fra medlemsmøte 13. november 2013.11.14

Til dette medlemsmøtet hadde vi fått tidligere Generalløytnant Hjalmar I. Sunde til å kåser om temaet «Festung Stavanger» men først oppsummerte lederen  jubileumsfesten som kun  hadde avstedkommet ros. Klubben vil skrive et referat fra festen som sammen med mange fine bilder vil bli lagt inn på vår hjemmeside.

I tillegg til leders introduksjon fikk Per Thjømøe ordet for å orientere kort om de rettigheter en hadde krav på som rekonvalesent etter gjennomgått behandling for lungesykdom (kols, astma, etc.). Han hadde selv fått opptrening hos Hjertelaget i Stavanger og ville anbefale det om andre kom i denne situasjonen. Per hadde også mottatt en bok fra Godtfred Vestergaard i Danmark. Vestergaard hadde i mange år levert de-icer vogner og utstyr til Braathens og boken er en beskrivelse av Vestergaards firmas vekst og produkter.

Harald Storli opplyste at vår mangeårige mekaniker i Stockholm, Per-Otto Jansson døde i sommer.

Så gikk ordet til vår gjest, Generalløytnant Hjalmar I. Sunde. Sunde som hele sitt voksne liv har vært interessert i krigshistorie og har gitt ut en masse publikasjoner om dette emnet. Han har også studert Stavangers krigshistorie fra Napoleonstiden til den andre verdenskrig.

Kåseriet tok utgangspunkt i 9. april 1940 da tyske fallskjermsoldater overtok Stavanger på relativ kort tid. De fleste større bygninger og egnede fasiliteter ble konfiskert og tatt i bruk av angrepsmakten. Han viste en del bilder fra disse dagene og spurte: Hvorfor «Festung Stavanger» ? Svaret var at Stavangerområdet var strategisk beliggende for angrep mot England, hadde allerede flyplass og gode havneområder fantes. Det var 16.000 tyske soldater i Stavangerområdet og disse tilhørte i vesentlig grad 274. infanteridivisjon med diverse underavdelinger, noe som kunne tyde på at byen ble ansett som svært viktig. Øverstkommanderende Falkenhorst hadde gitt ordre om at Stavanger skulle forsvares til siste mann.

«Festung Stavanger» inngikk i Atlanterhavsvollen om gikk fra Spania til Kirkenes. Tyskerne hadde kraftige kanoner i Norge og Danmark som nesten dekket hele Skagerak og det lille området som ikke ble dekket ble kraftig minelagt.

Rogaland hadde bestykning i Stavangerområdet som dekket både deler av Karmøy og helt til Sør-Jæren.

Sunde orienterte grundig om den militære  bemanning av Sola og Forus flyplasser som var belagt med miner, piggtråd, stridsvognhindere og skyts i forskjellige størrelser og utgaver.

Etter at freden kom, begynte engelskmennene straks å ødelegge tysk materiell. 180 minefelt med til sammen 480.000 miner skulle ryddes. Mineryddingen kostet 94 tyskere livet og neste 100 ble såret.

Leder takket for et interessant kåseri og det var tydelig at det ble framsatt av en person med bred kjennskap og interesse for emnet. Det ble også gitt anledning til å stille spørsmål, noe våre medlemmer benyttet seg av.

56 frammøtte fikk servert kaffe og vafler.

Steinar og Thor

Generalløytnant Hjalmar I. Sunde

Medlemsmøte den 9.okt 2013 kl 1100.

Anne Grete ønsket 47 medlemmer velkommen til møtet og vi kunne som vanlig tilby nystekte vafler og kaffe. Deretter ga hun ordet til Carl som introduserte dagens kåsør; Fredrik Hagemann, geolog og den første direktøren i Oljedirektoratet.

Han begynte med starten på oljeeventyret i Europa i 1958. Hollenderne var de første som fant olje i Nordsjøen.  Det ble da satt i gang arbeid med å finne ut hvilke deler av Nordsjøen som tilhørte hvilke land. Europa var på den tiden uten oljeproduksjon, men med et stort energiforbruk.

Ledere av amerikanske oljeselskaper fikk høre om dette og de kom til Norge for å undersøke nærmere og de fattet interesse for Nordsjøen og var villige til å starte oljeboring,

På den tiden var ingen ting klargjort, så myndighetene måtte utarbeide et lovforslag til Stortinget. Jens Evensen ble satt til å lede arbeidet. Informasjon om at fikk denne jobben fikk han da han leste avisen. Forslaget ble raskt klart og oversendt Stortinget i 1963. Fremdeles var det ingen som tenkte på at vi kunne finne olje. Forhandlinger med Nordsjølandene kom i gang for deling av sokkelen og tillatelse til boring ble gitt.

Phillips begynte å bore. 33 hull var negative og de hadde da 1 hull igjen. De ville helst slippe å bore det siste, men kontrakten sa at de måtte bore alle hull ellers måtte de betale bot til Norge. Derfor gikk de i gang med det 34. hullet og har fant de hva de lette etter.  Det var starten på Ekofisk.

Det ble også en kamp mellom Trondheim, Bergen og Stavanger om hvor senteret for oljevirksomheten skulle ligge. Med ordfører Rettedal i spissen presenterte Stavanger et forslag som var så bra at det ble bestemt at senter for oljevirksomheten skulle ligge i Stavanger.

Hageman understrekte flere ganger at det var mange tilfeldigheter som gjorde at vi i det hele tatt ble en oljenasjon og at Stavanger ble senter for dette.

Det var en kjempeflott 85 åring som kunne fortelle oss om starten på oljeeventyret som mange av oss ikke hadde hørt om før.  Veldig interessant.

Steinar                                                                                                                                    

Dagens kåsør Fredrik Hagemann med interessante opplysninger om starten på oljeeventyret

REFERAT FRA MEDLEMSMØTE 8. MAI 2013.

I fint vårvær benket 46 pensjonister seg rundt bordene i Flymuseets kaffebar. Her var nydelige vafler og kaffen klar for oss. Forventningene var store til dagens kåsør, Engwall Pahr-Iversen. Ikke maleren, men broren, og det ble tydelig opplyst med humoristisk glimt.

Mye humor og god latter fulgte når han mimret om snodige skruer og fornøyelige figurer fra oppveksten i Hillevåg. Fra sin tid som avismann, radiokåsør og utallige artikler har han et vell av historier. Fra ”Flueberly” til ”Skjøyden” og ”Tastamaen”. Lars Lende er vel han som har gjort størst inntrykk, både hos unge og eldre. Han var viden kjent for ponniene sine og sitt engasjement for å få ungdommer på rett kjøl. Og for sitt utrettelige arbeid med ”Fagamatøren”. For dette fikk han fortjenestemedalje og audiens hos daværende kong Haakon. Han snakket ennå mer dansk enn norsk. Lenden prøvde ikke å knote en gang, men la ut på kav stavangersk. De forstod hverandre på en prikk! Kongen, en lang, tynn ting, og lille Lenden – i kjeledress! -  pratet seg langt ut over tilmålt tid.

Sin nyeste bok fikk Engwall god avsetning på, til glade lesestunder for våre medlemmer.

Greta

Engwall Pahr-Iversen i aksjon

Medlemsmøte den 10. april 2013

Vafler og kaffen var klar da medlemmene ramlet inn døren. Denne gang gikk ikke strømmen så alle fikk kaffe. (Hurra!!!!!! Ny kaffemaskin var kjøpt inn av Flymuseet så sikringen holdt hele møtet).

Det møtte opp 67 medlemmer og det er jo imponerende. Årsaken kan vel være at Jan Petter Helgesen var invitert til møtet for å fortelle om tilstanden i SAS og Norwegian. Dette er jo et tema midt i blinken for oss gamle travere.

Foreløpig er krisen i SAS avklart etter at de fikk krisehjelp. Det har vært uenighet med cabin-personalet i alle land og situasjonen er ikke helt avklart.

Selskapet har bankgaranti til 2015.

For å få inn kapital ble Widerøe, motorene og bakketjenester lagt ut for salg.

Motorene er solgt og noe av bakketjenesten, men foreløpig har selskapet ikke mottatt akseptabelt tilbud på Widerøe.

Fra juni skal SAS legge om serviceklassen til å bli PLUSS og GO klasser.

(Minner mye om våre egne klasser BACK og BEST, men det var ingen suksess).

Norwegian skal starte ruter til New York og Bangkok og disse er visstnok nesten utsolgt til ut i september.

Norwegian leier inn Airbus for New York og Bangkok rutene i påvente av sertifisering og levering av Boeing 787.

SAS skal åpne rute til San Francisco og gjenoppta ruten til Bangkok.

SAS har også planlagt å åpne en business rute til Houston for oljerelaterte firma. Denne er planlagt å gå fra Sola 5-6 ganger i uken, men dette er ikke avgjort. Danskene vil helst ha ruten fra København. Det ser ut til å være marked for business klasse.

British Airways flyr også på Sola igjen og har ruter fra Heathrow til Houston.

Icelandair har 2-3 ruter i uken fra Sola til Reykjavik og videre til USA.

Trafikken fra Sola til byer i Polen er stor.

Helgesen påpekte også at prisforskjellen på billetter med Norwegian og SAS ikke alltid er reelle. Tar vi med alle tillegg som Norwegian beregner for bagasje, kredittkort, plassreservasjon, kaffe og mat kan SAS i mange tilfeller tilby bedre totalpris enn Norwegian.

Det var kjekt å få info om trafikken på Sola, for klubben vår bli vel aldri ferdig med å følge med i denne industrien.

Nå får vi bare håpe at SAS rutene til Houston vil gå fra Sola.

Jan Petter Helgesen

Det møtte 47 medlemmer til det første møtet i år. Vi startet som vanlig opp med kaffe og vafler laget av varamannens kone.

Carl hadde invitert Gunvor Molaug for å fortelle om sin arbeidsplass i politiet og hvordan det var og jobbe der.

Etter ca. 40 år i politiet er også hun som oss andre kommet på lønningslisten til NAV.

De som ikke var på dette møtet gikk glipp av noe kjempekjekt. Hun pratet uten manuskript på en avlappende måte og nevnte mange morsomme episoder. Blant annet hvordan hun fikk tilnavnet Mosseveiens Skrekk da hun jobbet i Follo Politikammer i begynnelsen av sin karriere.  Hun syntes det var så tungvint med måten foreleggene for overskridelse av fartsgrensene ble gjort at hun ble med ut på veien for å gjøre det enklere.

I den perioden gikk trafikkulykkene dramatisk ned i dette distriktet.

Hun fortalte fra sin tid som den første kvinnelige jurist i etaten og hvordan det var å jobbe som kvinne i et mannsdominert yrke.

Det var ikke alle som var like begeistret for at kvinner hadde gjort sin inntreden også her.

Hun var også interessert i hvordan ”våre nye landsmenn” blir behandlet. Av forbrytelse som ble gjort var det 4 % som ble gjort av utlendinger og 6 % av nordmenn. De tar ikke jobben fra noen,

men påtar seg arbeid som vi norskfødte nordmenn ikke ville ha.

De siste årene, før hun gikk av med pensjon jobbet hun i Stavanger som assisterende Politimester.

Det var et minnerikt og festlig møte. Jeg håper vi kan få henne tilbake ved en senere anledning.

De kan angre de som ikke lot seg lokke til et par timer med oss og den underholdningen. For det var herlig !