Årets dagstur til Jærgarden Kvalbein var denne gang kombinert med et besøk hos Sandnes Garn på Foss-Eikeland utenfor Sandnes. Dette besøket var planlagt og ved ankomst ble vi møtt av fire omvisere som delte oss i fire puljer med hver sin omviser. Undertegnedes gruppe fikk produksjonssjefen i selskapet, Terje Hovland, til å ta oss rundt i bedriften og fortelle dens historie.

Det hele begynte i Sandnes i 1888 da en del personer etablerte en garnfabrikk med navnet Sandnes Uldvarefabrik. Denne ble plassert sentralt i Sandnes nær vågen og i 1889 ble den første produksjonen satt i gang og varer ble lagt ut for salg. I denne perioden jobbet over 500 personer i bedriften. I 1910 ble det bestemt å utvide fabrikken og fra 1932 kunne bedriften ta i bruk nye kjemmemaskiner som den gang ble foretakets stolthet.

Perioden 1945 til 1962 ble preget av optimisme og utvikling selv om det i 1946 brøt ut brann i bygningen. Resultatet for dette året ble allikevel positivt. I 1952 ble den nå så berømte «Marius-genseren» lansert. Designet ble veldig populært og er fortsatt det bestselgende designet i Sandnes Garns historie. I 1954 ble strikkeklubben «StrikkEss» startet. Det ble en stor suksess med 50 000 medlemmer.

Fram til 1970-tallet gikk Sandnes Uldvarefabrik veldig bra men etter hvert som ullvareprisene på 70-tallet steg merkbart, fikk fabrikken problemer. Sandnes Uldvarefabrik ble da slått sammen med Sandnes Kamgarn spinneri. Dette ble en stor suksess og firmaet ble en av markedslederne innen håndstrikkegarn i Norge. I denne tiden ble også eksport av garn realisert og de første utenlandske samarbeidspartnere var Danmark, Sverige, Finland Tyskland og Japan. I 1978 brant fabrikken i Sandnes sentrum ned, noe som ga støtet til bygging av et nytt og moderne anlegg på Foss-Eikeland utenfor Sandnes. Det ble innflytting i de nye lokalene, som var utstyrt med nytt og moderne utstyr, i 1980.

I 2000 fikk bedriften nye lokale eiere, der Harald Mjølne var hovedeier. Det ble satt i gang en storstilt oppgradering av alt produksjonsutstyr. Siden 2000 har bedriften investert ca. 105 mill. kroner i maskiner og utstyr. Bedriften framstår som noe av det mest moderne i sitt slag.
Det ble navneskifte i 2006 og bedriften går nå under navnet Sandnes Garn AS. Tre år senere endret bedriften forretningside til delvis avvikling av produksjon av garn til andre industribedrifter og satse for fullt på produksjon av håndstrikkegarn.

Sandnes Garn produserer nå både kamgarn og kardegarn. I kardegarnprosessen brukes det for det meste norsk høstull. Den kjøpes inn ubehandlet fra klipp av sauen, blir vasket før ullen kardes og spinnes til tråd, som igjen tvinnes, farges og nøstes. I dag er den største kvaliteten innen kardegarn, FRITIDSGARN.
Som råvare til kamgarn-spinneriet kjøpes ull som er vasket og kjemmet. Dette kan være norsk ull so i PEER GYNT, men det meste kommer fra Uruguay. Råvaren går først gjennom forberedelsesmaskiner «strekken» før den blir spunnet til tråd. Videre hesples, farges og nøstes den. De største kamgarnkvalitetene er SMART, SISU, PEER GYNT og BABYULL LANETT.
Sandnes Garn leverer også alpakka- og bomullsgarn. Disse kvalitetene blir kjøpt inn ubehandlet på spoler og blir hesplet, farget og nøstet i fabrikken.

I 2014 ble Sandnes Garn kåret til årets bedrift i Rogaland samme år som eierne kjøpte tomt og bygninger. Året etter hadde firmaet en omsetning på 235 mill. norske kroner og det ble solgt 700 tonn garn. 96 personer har sitt daglige arbeid i bedriften som har Harald Mjølne som Adm. Direktør og hovedeier.

Vi fikk en detaljert orientering om firmaets historie og produksjonsmetoder som våre medlemmer satte stor pris på.    

… og mens Thor fekk med seg alt dette fra omvisningen satt eg med foten på en stol og drakk kaffe.

Så var det ut i Vikingbussen for transport til Kvalbein. Her ble vi som vanlig servert sursteik med hjemmelagd karamellpudding – KJEMPEGODT. 

Siden me kjørte i Vikingbussen tenkte me å tigge om billetter til en kamp, men så fant me ut at det var ikkje någe å se på alligavel.

Alle kom vel hjem uten skader.