Jubileumsfesten på Sola Strand Hotel fredag den 1. november 2013

114 festkledde seniorer ankom hotellet i pøsregn. Vi fikk velkomstdrink og hilste på gamle kjente før vi gikk til bords. Maten og vinen var kjempebra. Cognac og likør til kaffen smakte også godt.

Olaug Holmen hadde forfattet en ny sang. Helt super. Som takk for det fikk hun blomster.

Olav Bru overrakte Torbjørn Øyan et Æresdiplom som styret hadde utarbeidet. Som æresmedlem holdt han også et fint innlegg om Braathens historie fra oppstart av firmaet og hvem som var ansatt fra starten av.

Harald Storlid hadde også bedt om ordet. Han leste opp fra flyselskapet Quantas feilmeldinger som ble rapportert på flyene.
Det var mange likheter her med de notater vi hadde i våre LMR’er.
Feil som ble rapportert og hva mekanikerne svarte hvordan de hadde fikset dem. Helt festlig med mange spydige og morsomme kommentarer.

Sverre Haugen hadde også ett innlegg om hvordan han hadde hatt det i firmaet og i Seniorklubben. Veldig bra.

Så var det rosinen i pølsen. Potelle Norheim hadde skrevet et dikt til Seniorklubben som Thorleif leste.
Det var kjempebra og vi skal nok få tak i det så vi får det med på hjemmesiden.

Før Per A. Nilssen takket for det gode måltidet, flettet han inn episoder fra sin tid i Braathens. Også da Bjørn G. Braathen besøkte Teknisk og gikk fra mutt til begeistret over hva som ble utført på Sola. Lurer på hva han visste om oss?

Seansen under middagen ble styrt av vår eminente leder, Greta.

Etter middagen ble det polonese. Nesten alle på gulvet til høylytt allsang.

Så ble det dans med musikk av New Moonlight. Egil Jakobsen og Lauritz Engelsvoll serverte oss gode takter og sanger som vi kjente.

Tiden gikk så alt for fort og plutselig var det tid for bussavgang.

Det regnet fremdeles, men drosjene sto rett ved utgangen så de fleste kom vel hjem uten å bli gjennomvåte.

Vi hadde en kjempefest og vi har fått bare kjekke, positive tilbakemeldinger.

Seniorklubben 25 år.

Sola Strandhotell 1.11.13.

To jetfly side om side

i flukt under verdens tak

slår grasiøse svinger

og skryter med rullende brak.

Brisker seg stolte i solen

på brautende jetflyvis.

Riper på skinnende skøyter

i himmelens blekblå is.

Nede på jordens golv

dypt under flyenes larm (Bjørn Nilsen)

står en flokk Braathen-pensjonister

og mimrer om fortidssjarm.

«Den gang då me var på vingen

med Fokker og Boeing-jet.

«Alltid videre» var tingen

ifølge L.G. Braathens levesett.»

Braathens S.A.F.E. - en saga blott

men seniorklubben fungerer flott.

25 år - dermed storslagen fest

hvor jeg er stolt av å være gjest.

I slutten på 80-tallet ble klubben til

med Kjell Døscher som leder.

Kantinen var jo aktuell

i alle øyemeder.

Neste formann - var Gunnar Helland.

Klubben vokste stadig mer

pensjonistene ble fler og fler.

Så overtok Torbjørn Øyan spaken

i 16 år han jobbet med saken.

Fru Mary sto bi med uendelig mye

fra gammel historie – fram til det nye.

Formannsvervet er igjen besatt -

en kvinnehånd har overtatt.

Anne Grethe med sin sjarm og stil

får det nok til uten tvil.

Styremedlemmer som har stått på

og stresset med alt som forelå.

Atskillig arbeid ligger bak

alle velferdsforetak.

Seniorklubben kan hevde stolt

at Braathen´s samhold er opprettholt.

Den gode spirit fra arbeidsdager

har hver senior fortsatt på lager.

Vi kommer til møter med enkle tafler -

med foredrag kaffe og vafler.

Rusleturer ute i det fri,

sol eller regn det får nå så bli.

Konserter, teater – er også våre bater

i pensjonistkretsen trives vi.

Reiser innenlands og utenlands,

turer på land og til vanns.

Ryfylkeøyer, Roma, Pompei,

og St. Petersburg der langt i østerlei.

Ellers har vi vært på cruise – i sus og dus,

hvor basiller lå i luften og rammet helt bardus.

Klart det ryktes i vår by

når Braathenfolk skal ut å fly

og en har vel hørt fra mang en eskapist:

«Den som bare var en Braathen-pensjonist.»

Thorleif Norheim v/Potelle M. Norheim.

            Braathens  seniorklubb  25 års jubileumsfest

Gratulerer  til dere alle med 25 unge år,-  viktig å feire mens vi kan !

Trivelig å se igjen så mange gamle kjente, både fra mitt tekniske og mitt operative  liv.

Som 77 årig pensjonist-veteran ,har jeg ikke vært den mest synlige verken på flymuseet eller andre møteplasser i tiden fra jeg tok av ved  tusenårsskiftet.

 Likevel har både Turid og jeg gledet oss over alle de imponerende tilbud med reiser og aktiviteter klubben  har gitt oss muligheter til å bli med på .  De billed skjønne  reisebeskrivelser  og  fristende festreferater vi finleste i ettertid  minnet oss om hva vi hadde gått glipp av.

 Det er godt å få et elektronisk brev fra seniorklubben av og til .Det  minner oss om hva som har vært  og alt det vi var heldig og fikk være med på både i hverdag og fest,  mens vi enda jobbet i Braathens SAFE .

 Ikke minst hjelper adresselistene til å få trimmet toppetasjen til å huske navn og mennesker vi har opplevd utrolig mye sammen med.

Sist søndag under TV aksjonens fokus på demens, ble vi igjen minnet om hva vi har i vente når det gjelder forfallet . En episode dukket plutselig opp i mimre kammeret  over snippen.

Det hadde seg slik at jeg var så heldig å bo nær mine svigerforeldre  på Stokka også etter at  de var blitt gamle og hukommelsen sviktet. En dag jeg kom dundrene inn i nabohuset var det et voldsomt styr.

Landskamp på TV var nær forestående og brillene til fotballidol svigerfar Imanuel var forsvunnet. Hele familien lette, høyt og lavt i kjeller og på loft i skuffer og skap, men brillene var sporløst borte.

Letingen hadde pågodt en god stund da Imanuel  blant kåper og klær på¨loftet forvirret roper til sin fortsatt ivrig letende kone som viste undergangen var nær  om mannen ikke fikk se fotballkampen på TV.

”Du Sigfried  ,-  Ka e det  eigentlig mi leite itte  ? ”

Er det  noen som kjenner seg igjen ? Historien sluttet med at  brillene til   Imanuel  kom vel til rette under avisa oppå TV like etter at latterkulene hadde stilnet. Norge vant 3-2.

Heldigvis er det slik at hendelser og begivenheter langt tilbake trer tydeligere frem  med årene.

Jeg husker og gleder meg spesielt over en begivenhet som vakte oppsikt også andre steder i luftfarts landet vårt.

Det var en rufsete høst søndag  nesten på dagen for 30 år siden, - den 30 oktober 1983 .

Mange av dere som er her i dag hadde i ukevis vært med å  forberede å vise frem til alt folket den arbeidsplassen vi alle var så stolte av.

Jeg hadde fått oppdraget med å ta imot sjefen sjøl Bjørn Braathen tidlig søndag morgen  kl 10 før  dørene skulle åpnes kl 11 .

Vi var stolte og klare for å vise hva vi hadde fått til og hva arbeidsplassen betydde for oss.

 Han var mildest talt morra gretten og skjønte ikke hva han skulle her å gjøre en tidlig søndag morgen .

Jeg prøvde med ydmyk  stemme å si at det hadde mer  enn 100 av hans ansatte skjønt . De ville frivillig  bruke fridagen sin til å vise passasjerer og kunder  hva kunnskap  og sikkerhet betydde for selskapet.

På  runden rundt i verkstedene passerte vi presentable flyve maskiner i en velpolert hangar , kostbare flydeler på grønne duker , et vell av plakatinformasjon og overalt lærde fagfolk i hvite frakker .Et syn for guder.

 Da  skiftet humøret til sjefen brått fra blytungt til strålende ” dette var gøy, vil ha en runde til”

Men,-  da var vi allerede tilbake på Arne Stangelands  kontor. Køene foran inngangen var alt blitt lange og klokken enda ikke 11.

Da forsto også Arne Sætre at marerittet hans natten før om  at bare ett menneske  sto foran inngangen og banket på,- heldigvis ikke ville slå til.

Resten av dagen gikk Bjørn Braathen sammen med  mer enn titusen andre gjester rundt og  nøt tilværelsen og  ville ikke hjem igjen .

Dagen etter var lederartikkelen  i Stavanger Aftenblad:” Suksess for Braathens SAFE, nær 15000 unge og gamle i Åpent Hus . Fremdeles eventyrglans rundt flyvning. Flere bedrifter  bør ta lærdom av opplegget ”

Braathens  SAFE  på Sola   fikk ny status på begge sider av langfjellene  etter  denne oktobersøndagen hvor samhold og frivillighet blomstret.

I dag 30 år etter, ser jeg en ny suksess seile opp.

Et fortreffelig  måltid med mørt  vilt fra vestlandets skoger , flust med  viner  og andre leskende drikker  har gjort oss mette og tilfredse . 

Fortsettelsen med dans og gode memoarer  sammen  med trivelige gjester kan ikke bli annet enn suksess .

The more we get together..........

På vegne av oss alle takk for velsmakende måltid med perfekt matchende viner.  Gratulerer med seniorklubb suksessen . Lykke til videre !

Vær med å utbringe en skål for matkunstnerne på kjøkkenet og for jubilanten.

Pan  24 okt 2013